Spørsmål og svar

Eksistensiell krise

Jente, 20

For en liten stund siden opplevde jeg derealisering pga MYE stress. Alt var uvirkelig. Slet med å spise, sove og var svært engstelig. Det gikk over etter noen dager, men i den perioden slo tanken "hvorfor lever vi for å dø?" inn. Siden har det vært mange eksistensielle tanker NON-STOP: meningen med livet, hvorfor eksisterer jeg, osv. Før hadde jeg ikke behov for svar fordi jeg hadde et slags svar: jeg var her fordi jeg skulle gjøre noe som betydde noe (jeg vet, hvem tror jeg at jeg er?). Nå har jeg forstått at livet blir gjennomsnittlig og annerledes enn jeg trodde. Ikke noe galt med det, men da gir det plutselig ikke mening hvorfor akkurat jeg eksisterer. Menneskeheten hadde jo klart seg helt fint dersom jeg aldri ble født, akkurat som før. "Fundamentet" mitt har på mange måter raknet fullstendig. Føler at jeg kommer til å bli deprimert og sinnssyk (utrolig redd for det) hvis jeg ikke finner svar. Livredd for at tankene skal forverres og føre meg inni en dypere eksistensiell krise.

Svar

Hei

Slike eksistensielle tanker kan bli veldig slitsomme og stresse oss opp. 

Jeg har selvsagt ikke noe bedre svar enn det du har selv på spørsmålet om hva som er meningen med livet. Vi er jo alle ganske små og uvesentlige når man ser stort på det. Noen få mennesker i løpet av historien har hatt stor betydning for hvordan vi lever i dag. De fleste mennesker har levd vanlige liv og har kanskje ikke satt så dype spor. Likevel har alle mennesker lik verdi, og alle vesener har lik rett til å eksistere.

Vi kan aldri helt vite hvem som er viktig og hvem som ikke er det. Kanskje kommer du til å gjøre et viktig bidrag til verden i løpet av livet, og kanskje ikke. Det kan også hende at din eksistens gjør det mulig for andre å oppnå noe viktig. Alt du gjør, kan jo ha enorme ringvirkninger som du aldri får vite om. Poenget er at vi ikke vet, og vi får kanskje aldri vite. Det er heller ikke meningen at vi skal vite! Denne uvissheten må alle mennesker leve med, for vi er intelligente nok til å tenke over det. Vi må akseptere at vi ikke har total oversikt over hva vår rolle i det store bildet er, og at vi ikke alltid kan vite om vi har en hovedrolle eller en birolle.

Man kan tenke og filosofere mye over slike store spørsmål som ikke har noen fasitsvar. Tankene våre er ikke farlige, og slike tanker betyr mest sannsynlig at du er en nysgjerring og tenkende type. Det er ikke et tegn på at du holder på å bli "sinnsyk". Det høres ut som at du kan bli litt fortvilet og stresset over denne grublingen, og derfor anbefaler jeg deg å unngå overdreven grubling. Det betyr ikke at du ikke skal tenke store tanker, men vær litt oppmerksom på når tankene dine blir negative for deg. Det er vanskelig å stoppe tankene sine, men det finnes noen tankestopp-teknikker som kan være greit å bruke når man merker at tankene tar over:

  • Alfabetet: denne teknikken går ut på at du skal gå gjennom hele alfabetet og prøve å tenke på noen du kjenner/kjendiser/personer fra litteratur på hver bokstav, f.eks.: Albert Einstein, Bethoven, Chuck Norris, Doffen osv. (du kan lage reglene helt selv, og det er lov å jukse på de vanskelige bokstavene)
  • Telle: du kan bestemme deg for å telle ting som du ser, f.eks. telle alle bøkene i et rom, eller alle blå ting du ser.
  • Nevne: du kan forsøke å huske navnet på så mange sanger av en bestemt artist/gruppe som mulig, navnet på rollefigurer i en bok, film eller TV-serie, blomster, dyrearter, eller noe annet.

Slike tankestopp-teknikker kan egentlig være hva som helst. For noen er meditering og mindfullness veldig nytting. Du må finne ut hva som funker for deg. Det viktigste er å vite at du ikke trenger å være redd for tankene dine. Du kan tenke hva som helst, men tanker i seg selv er ikke skadelige. 

Mitt råd til deg er å altså å unngå grubling som gjør deg stresset eller trist. Selv om du ikke vet hvorfor du eksisterer, så kan du tillate deg å glede deg over den tiden du har fått. Det er fullt mulig å leve et meningsfullt liv, selv om vi ikke kjenner meningen med livet.

Dersom du trenger noen å snakke med, kan du alltid ringe Mental Helses hjelpetelefon på 116 123, eller Kirkens SOS-telefon på 22 40 00 40. De er der for deg og kan lytte og gi råd, så ikke nøl med å ringe dit hvis du trenger det.

Jeg legger ved noen artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen.

Besvart: 6.10.2019

Oppdatert: 6.10.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål