Holder forholdet til kjæresten skjult for familien

Hei

Det du forteller om høres ut som en utrolig vanskelig situasjon å være i. Jeg vil tro at det føles vondt for deg å kjenne at du ikke fullt og helt kan være sammen med den du elsker, og at du må gå rundt å være redd. Redd for om noen skal se dere, redd for hva familien din vil gjøre om de finner det ut.

Dersom du fortsatt bor hjemme vil jeg tro at du nærmest lever et dobbeltliv, der du må lyve for å klare å holde kjæresten din skjult for familien. Det høres kjempeslitsomt ut. Slik skal ingen behøve å ha det! Du er over 18 år og du kan ta helt egne valg. Uansett alder har man i Norge rett til å elske den man vil og få være sammen med den man vil. Det er viktig å ha i bakhodet når du tenker på hva du vil gjøre videre. Jeg syns du først og fremst skal handle i tråd med det DU vil, og ikke det andre forventer av deg. 

Du forteller at du vet at foreldrene dine ikke vil godta kjæresten din fordi han er kristen. Slik jeg forstår deg har du ikke snakket med dem, men du skriver at du vet at de ikke vil akseptere han. Jeg blir nysgjerrig på hva som gjør at du vet at dette ikke vil gå? Kan det hende du tar feil? Er det bare en bitteliten sjanse for det, kan det være verdt å prøve å si noe til dem og håpe at du vil bli møtt på en annen måte enn du har sett for deg. Selv om det blir tøft og du vil møte motstand! Hvis det uansett ikke er noe alternativ for deg å gjøre det slutt med den fine kjæresten du har, så er det verdt et forsøk å si det til foreldrene dine fremfor å fortsette å lyve eller leve et dobbeltliv.  

Du skriver at du er mer redd for hva mamma vil si enn hva pappa vil si. Går det an å starte med å be om en samtale med pappa i ro og fred og på et tidspunkt dere har god tid? Du kan fortelle at du har møtt en gutt du liker, og som du syns er en fin person. En du har det bra og trygt sammen med. Du kan si slike ting før du sier noe om religion. Jeg tror foreldrene dine er opptatt av at du er trygg og glad i livet ditt. Men de tror nok at de vet hva som er best for deg! Kan du berolige dem med at du har funnet ut av det du har det bra med selv? 

Du kan fortelle at kjæresten din er veldig viktig for deg og at du vil at faren din, og kanskje også moren din, skal møte han. Hør med faren din hva han tror moren din vil si. Kanskje må du være tålmodig med dem før de er klare for å godta dette, men det kan hende at de etterhvert vil akseptere at dere har et forhold. Noen ganger er det slik at foreldre har sterke fordommer basert på noen få antakelser. De kan dermed lage masse trøbbel i forkant og komme med harde påstander, men når de blir kjent med denne ene personen endrer de oppfatning. 

Hvis dette er helt uaktuelt for deg og du absolutt ikke vil snakke med verken pappa eller mamma, anbefaler jeg deg at du og kjæresten din går sammen og snakker med en annen voksen du stoler på om dilemmaet dere har. Dere kan for eksempel snakke med helsesykepleier på helsestasjon for ungdom i kommunen/bydelen du bor i. Hvis du går på videregående er det slik, at noen skoler har minoritetsrådgivere som kan hjelpe elever med den typen problemstillinger som du tar opp her. I denne artikkelen kan du lese litt mer om hva en minoritetsrådgiver er, og du finner en oversikt over hvilke skoler som har det. Det vil uansett være fint for dere å snakke med noen som har taushetsplikt, der dere kan snakke trygt og få gode råd. 

Til slutt vil jeg si, at det jo egentlig er veldig flott å ha funnet en man elsker og ønsker å være sammen med. Jeg skjønner godt at det er vanskelig å måtte holde det fine forholdet deres skjult. Jeg håper dere får snakket sammen og funnet noen gode løsninger for hvordan dere skal gå fram for å ta gode valg for dere framover.

Vennlig hilsen familieterapeuten