Bekymret for lillesøsteren min som har flytta til kjæresten

Hei

Ut ifra det du forteller om forstår jeg at du blir bekymret for søsteren din. Du forteller at hun har endret seg drastisk. Det må være vondt for dere i familien å se! Så fint at dere viser omsorg for henne og at dere vil hjelpe. Det får meg til å tenke at dere bryr dere masse om henne og er glad i henne. Tror du hun vet det? Jeg håper hun får vite akkurat det:)

Du spør hva dere i familien kan gjøre for å ordne opp. Det er en vanskelig oppgave! Søsteren din er myndig og 18 år. Da er det slik at hun har selvbestemmelse på alle områder. Søsteren din avgjør altså selv hvem hun vil være sammen med og hvordan hun vil bruke tiden sin. Selv om dere andre i familien er uenige i valgene hennes og er bekymra for henne.

Så hvordan komme søsteren din i møte, når hun trekker seg vekk?Det viktigste er at hun får følelsen av at dere er glad i henne og bryr dere om henne uansett hva hun velger å gjøre. Og at det er derfor dere vil snakke med henne om hvordan hun har det. Hvis hun først forstår det, trenger hun ikke å føle at dere "angriper" henne, kjæresten eller livsstilen hennes. 

Hva med at du skriver et brev til henne som er bare fra deg, først? I brevet kan du fokusere på det du ønsker og vil, fremfor det du ser som du lurer på er galt. Du kan skrive at du bryr deg masse om søsteren din og at du ønsker å ha mer kontakt med henne enn du har nå. Du kan spørre hvordan hun tenker at hun vil ha kontakt med deg og med resten av familien. Du kan understreke at dere vil ha henne i livene deres. Skriv at du er nysgjerrig på hva hun tenker om livet sitt fremover nå, fordi du bryr deg om henne. Spør åpent om hun kan fortelle deg litt om planene sine fremover. Et slikt brev kan du skrive i fred og ro og hun kan lese det i fred og ro. Det gir et godt utgangspunkt for at dere kan kommunisere videre på riktig måte og at dere forstår hverandre. Etter en stund kan du ta kontakt og høre om hun har fått brevet og hva hun tenker. Du må håpe på at hun vil hun be om råd hvis hun trenger det. Men først må hun stole på at du - og de andre i familien - vil henne vel uansett.

Det er vanskelig å se familiemedlemmer på et spor i livet man ikke selv tenker er det rette. Men så lenge søsteren din ikke er til skade for seg selv eller andre har hun rett til å velge selv hvordan han vil leve livet sitt.

Men når det er sagt. Hvis bekymringen deres øker i forhold til dette med rus eller dere skjønner at kjæresten hennes ikke er grei med henne, må dere gjøre noe mer! Dere må først og fremst være ærlige om hva dere vet til henne. Dere må si at dere er bekymra.

Jeg anbefaler dere i så fall å sjekke ut denne linken til rustelefonen. De har masse bra informasjon på nettsiden sin om hva man gjør om et barn i familien ruser seg. I tillegg kan dere ringe til dem og få veiledning i deres sak. 

På denne nettsiden til Helsenorge finner du også en oversikt over steder å ta kontakt om man er bekymra for om en i familien som ruser seg eller strever psykisk.

Jeg håper dette var til hjelp. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten