Venninnen våres har det vanskelig hjemme

Jente, 13

Hei, Venninna mi har sagt at hun føler at foreldrene hennes ikke elsker henne. Jeg har vært hjemme hos hun et par ganger og jeg ser at de ikke viser så mye omsorg til henne. Hun sier at hun føler at de ikke bryr seg noe om henne og at hun alltid får skylda for ting lillesøsteren hennes gjør. Hun sa det til oss for litt siden hun klarer ikke snakke med noen. Og vær gang hun prøver og snakke med foreldrene sine skyver de det bare bort. Dette skriver jeg sammen med en annen venninne av meg fordi vi har lyst til og hjelpe henne. Men vi er også redde for at hun blir sur på oss vis vi forteller om dette til noen, hun sa ifra til oss at hun ikke ville involvere barnevernet fordi hun vill fortsatt bo med foreldrene sine og hennes kjæledyr. Hun sa også til oss at hun følte at de ikke var glad i henne. Men hun har heldigvis ikke blitt utsatt for vold i det hele tatt. Hun har følt dette veldig lenge nå. Jeg og min venninne har veldig lyst til og hjelpe henne men vi vet ikke hva vi skal gjøre -J11

Svar

Hei

Dere høres ut som to gode venner for henne, og hun er heldig som har dere. Jeg skjønner at dere har lyst å hjelpe henne. Det er veldig fint at dere har omsorg for venninnen deres.

Hun føler at foreldrene ikke er så glade i henne. De aller fleste foreldrene er veldig glad i barna sine. Så er det slik at man viser kjærlighet på forskjellig vis. Mest sannsynlig bryr foreldrene seg veldig mye om henne.

Hun blir ikke utsatt for fysisk vold, men hun føler at de ikke er glade i henne. Hva med å foreslå at hun skriver et brev til foreldrene sine? I brevet kan hun skrive det hun savner og ikke minst hva hun liker med foreldrene sine. Hvis de bare får beskyldninger mot seg er det lett å gå i forsvar. Det kan være lurt å skrive hva hun tenker og føler. For eksempel; " Av og til opplever jeg at jeg får skylden for ting jeg ikke har gjort. Da blir jeg veldig lei meg, og jeg skulle ønsker at dere så min situasjon også". Eller; " Jeg savner å få en klem og at dere spør hvordan jeg har det. Jeg skulle ønsker at vi kan sitte litt sammen der vi kan snakke om hvordan vi har det".

Det kan hende at foreldrene da ønsker å gjøre ting annerledes. Foreldrene kan lese brevet i fred og ro, og tenke igjennom det hun har skrevet.

Det dere som venner kan gjøre er å være der for henne. Lytte til det som er vanskelig, men også gjøre hyggelige ting sammen med henne. Det å le og tulle og tøyse er også fint å gjøre når man ikke har det så bra. Hun trenger også en avkobling for det som er trist.

Så vil jeg anbefale dere å spørre om dere sammen kan gå til helsesykepleier på skolen. Der kan hun få støtte og hjelp i det hun nå står i. Hesesykepleier kan også snakke med foreldrene hvis hun ønsker det. Hvis hun ikke vil gå alene kan det være en trygghet at dere er sammen med henne på første samtale.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 19.1.2025