Jeg føler meg som foreldrene mine sitt kjæledyr

Hei!

Jeg kan til dels være enig i at det å ha barn kan ligne på det å ha hund. Både barn og hunder trenger blant annet mat og drikke, tilsyn, søvn, kos og kjærlighet. Samtidig krever det mye mer å ha et barn enn å ha en hund.

Det er veldig fint at mamma og pappa er glad i deg og viser det. Slik jeg forstår det du skriver så er de veldig snille og de tar vare på deg og søsknene dine. Men du er i en alder der du er i ferd med å bli deg selv og å bli selvstendig. Det kan gjøre at du føler foreldrene dine blir for snille, for koblet på og for glad i deg. Det kan kanskje føles som om du er eiendommen deres, fordi du er i ferd med å rive deg løs fra dem og så slipper de deg ikke helt.

Det at du har en depresjon nå påvirker deg og livet ditt. Det påvirker nok også foreldrene dine i stor grad. Kanskje er de ekstra bekymret for deg og vil ta ekstra godt vare på deg akkurat nå. Mens for deg føles det for mye.

Det kan være lurt at du tar en prat med foreldrene dine. Jeg er ganske sikker på at du synes det er fint at de er glade i deg og tar vare på deg, men de kan jo begynne å gi litt mer slipp slik at du kan ta styring på eget liv. Fortell foreldrene dine hvordan du opplever det. Vær ærlig med dem og si at du trenger litt mer rom til å være deg selv. Prøv å bruke ord som gjør at de ikke føler seg avvist eller som dårlige foreldre. Si gjerne at du er glad i dem og at du er glad for at de passer på deg.

Jeg håper du får hjelp til å håndtere depresjonen din. Når du etter hvert får det bedre med deg selv kan det hende at denne situasjonen med foreldrene dine endrer seg.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier