Jeg er bekymret for lillesøstera mi, bør jeg si fra til hennes mamma?

Annet, 20

Jeg har en lillesøster på ca 12 år som plutselig har endret oppførsel helt, over veldig kort tid. Hun har blitt fraværende, konstant sur, og vil ikke ha noe med noen av oss annet enn vennene sine å gjøre.. det var ikke sånn for 2mnd siden. Hun får lov til å dra til byen alene/med venner, og jeg er redd noe har skjedd med hun. Da tenker jeg noen form for overgrep. Hun er ofte lettkledd, og hun ser eldre ut enn det hun er. Vi har ikke samme mor.. og jeg vet ikke hvordan jeg skal få tatt opp dette med moren hennes. Jeg savner søstera mi… og bare for litt siden var hun ei glad, tullete og selvsikker jente. Nå er hun bare a husk of herself hvis det gir mening. Jeg er nødt til å finne ut av det før noe går galt.. hun drikker mye energidrikke fordi det er kult, og «det får hun til å føle seg bra». Jeg er redd det kan utvikle seg til å drikke alkohol om noen år.. Hvordan kan jeg går videre med dette? Hva kan jeg si til moren hennes? Til henne?..

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så heldig lillesøstera di er som har deg som forbilde.

Jeg kan godt forstå at du bekymrer deg og har lyst å ta tak i dette.

Ta gjerne en prat med henne. Si at du er bekymret, at du savner henne og at du gjerne ønsker å være en støtte for henne.

Tenårene er utfordrende. Kroppen gjennomgår en stor endring og man blir sårbare. Man vender blikket ut og bort fra den trygge familien og søker bekreftelse i venner og tester gjerne grenser. "Forbildene", som vi voksne er skeptiske til finnes lett tilgjengelig på sosiale medier hvor foreldre har liten eller ingen tilgang til å påvirke i rett retning eller være en motstemme for.

Noen rammer er viktig å sette for ungdommene. At de bryter regler og tar sjanser er helt normalt men det er viktig at rollemodeller følger opp, støtter dem gjennom de som skjer og veileder dem. Vær derfor ikke redd for å bry deg, fortell henne om det som bekymrer deg og hva du mener er viktig at hun tenker over slik at hun er bevisst på overgrep og andre farer som kan oppstå.

Vurder selv om hennes mamma bør involveres. Om du er usikker på responsen fra henne så kan du for eksempel si noe i denne duren " Jeg opplever at XXX har endret seg veldig og jeg er bekymret for henne. Jeg er redd for at det skal skje noe med henne, kjenner du på det samme? " På den måten kan man legge til rette for en god samtale og du får en følelse av hvor hennes mamma står i forhold til denne endringen som du opplever at søstera di står midt i.

- Lykke til

Med vennlig hilsen helsesykepleier.

Besvart: 23.2.2024