Søsteren min er i et dårlig miljø. Usikker på hva vi bør gjøre for henne?

Hei!

Når jeg leser det du skriver tenker jeg at du viser omsorg for familien din og at du bryr deg om og er glad i dem alle sammen. Samtidig skjønner jeg at du er sliten nå av alt som skjer rundt søsteren din. Det må være utrolig vanskelig, også for deg, å se at hun er på feil spor i livet.

Nå står dere i et stort dilemma: Bør søsteren din bli med til din mors nye bosted eller flytte på institusjon? Slik du legger det frem finnes det argumenter for begge deler. Men den som skal ta en avgjørelse på det, er i hovedsak moren din, som fortsatt har foreldreansvaret for søsteren din. Jeg håper hun får hjelp til å finne ut hva som er rett av de som jobber på institusjonen, eller av andre hjelpere rundt søsteren din. Jeg tenker ikke at du skal være med å bestemme dette, men jeg håper at dine meninger blir tatt med i vurderingen og at du blir spurt av moren din og av andre hjelpere rundt dere, hva du mener og hva du trenger. Hvis ingen spør deg så må du selv ta ansvar for å si hva du tenker.

Du spør hva du kan gjøre for å hjelpe. Det viktigste, tror jeg, er at søsteren din får følelsen av at du er glad i henne og bryr deg om henne uansett hva. Hvis hun først forstår det, trenger hun ikke å føle seg mislykket eller til bry i dine øyne og da kan dere to prate sammen og ha et eget forhold som søstre selv om ting er vanskelig. Det er ikke sikkert søsteren din vil prate med deg når du vil prate. Du må nok være litt tålmodig. Men hvis du får en sjanse så kan du jo spørre henne hvordan hun har det. Si at du er nysgjerrig på hva hun tenker om livet sitt fremover nå, fordi du bryr deg. Spør åpent uten å komme med dine meninger. Hun får trolig nok av råd og pekefingre fra andre rundt seg.

Tenk også over hva du setter pris på med søsteren din og hva dere ser hun har av kvaliteter. Er det noe du er glad for ved henne som dere kan snakke om? Er det noe du kan invitere henne med på å gjøre, bare dere to, for å ha det fint sammen? Gjør gjerne det, hvis du orker. Så, kanskje etter hvert vil hun snakke litt og evt be om råd hvis hun trenger det. Men først må hun stole på at du vil henne vel uansett.

Det er vanskelig for hele familien når en får problemer. Det kan bli tøft for deg også, det er jo vondt å se en man er glad i komme inn på et dårlig spor. Det kan også være slitsomt å føle på ansvaret for at ting skal ordne seg. Føler du på det?

I så fall vil jeg også at du tenker litt på hvordan du kan ivareta deg selv. Kan du snakke litt med moren din, mormor eller tante/onkel om hvordan det med søsteren din er for deg? Det kan tenkes at de voksne blir veldig opptatt av det som skjer rundt søsteren din. Klarer du å si ifra om du trenger noe fra de andre i familien? Jeg håper det. Jeg har lagt ved noen artikler under svaret mitt som gir forslag til hvor du kan ta kontakt for å snakke med noen for din egen del.

Jeg har også lagt ved en veldig fin artikkel som handler om hva man kan gjøre dersom man blir bekymra for et søsken. Der tror jeg du vil finne mange nyttige tips.

Til slutt vil jeg bare si at familien din er heldig som har deg, som ser og forstår at dere strever, og som ønsker å hjelpe. Jeg håper din stemme kommer frem og jeg håper de andre også ser hva du trenger oppi dette. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no