Søsteren min har flyttet hjem fra fosterhjem, jente 18 år

Hei!

Takk for spørsmålet ditt. Det er selvsagt ikke godt å oppleve dette og da er det normalt å bli både lei seg og usikker på hva som kan hjelpe.

Vi er to fagpersoner som vil svare deg på spørsmålet. En helsesykepleier og en familieterapeut.

Det er flere måter du kan få det bedre på i familien din.

Svaret fra helsesykepleier:

Det vil være nyttig å snakke med mamma om det du opplever. Du kan gjerne si at du ofte synes synd på henne og at du opplever at det er vanskelig med storesøster. Det kan hjelpe fordi mamma kan forstå hva du tenker også kan hun også vite om at du ser hvordan hun har det.

Det er også viktig at storesøsteren din forstår hvordan hennes væremåte oppleves og påvirker deg. Derfor vil det være lurt å forsøke og snakke med henne. Det er gjerne best å snakke sammen om vanskelige ting når dere er rolige og dere ikke krangler. Det gjør det lettere å lytte til hverandre.

Du kan gjerne si at du trenger å snakke med henne om noe som er vanskelig. Da kan hun forstå at dette er viktig for deg. Fortell om dine følelser og hvordan du tenker mamma har det. Det kan gjøre at hun forstår hvordan du har det.

En løsning kan også være å lage planer på hvordan dere kan hjelpe til hjemme. Kanskje kan dette bli noe dere søstre gjør sammen, også kan det etter hvert bli en hyggelig aktivitet. Spør om hvordan søsteren din liker å ha det hjemme? Det kan gjøre at dere finner felles løsninger og forventninger på dette.

Svaret fra familieterapeut:

Dere har som familie opplevd mye vanskelig. Det er helt naturlig at det tar litt tid å finne ut hvordan dere skal ha det sammen. Søsteren din har på en måte blitt avvist, hun har vært ute av familien. Det høres ut som at hun har hatt det vanskelig også i fosterfamilien. Det er vanlig for ungdommer i denne situasjonen å kunne ta ut litt ekstra frustrasjon. Kanskje er oppførselen hennes en test på om noen kan like henne uansett.

Det er moren deres som har ansvar for å ivareta dere. Moren din har nå fått en ekstra utfordring, og jeg tenker at moren deres bør være rolig når det raser hjemme. Det kan tenkes at dere aller først bør finne ut hvordan hjemmet deres skal være trygt for alle. Når dere har snakket sammen og funnet tryggheten, så vil det være lettere med situasjoner som kan oppstå. Hvis moren din klarer å gi omsorg og trygghet, så vil det være lettere å feks ta telefonen. Jeg tenker at det å ta telefonen bør være siste utvei, det er bedre om det går an å snakke sammen og finne måter å samarbeide på.

Du er på en måte litt i midten av dette, og jeg tenker at situasjonen hjemme sikkert er ubehagelig for dere alle. Hvis du ønsker å snakke med noen så husk at du alltid kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge.

Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no