Hva er det lureste jeg kan gjøre som startpunkt?

Kjære jente 17 år

Jeg forstår at du er fortvilet og kjenner på mange følelser knyttet til strevet ditt og hvordan det berører de du har rundt deg. 

Det å streve med angst, selvskading og spiseforstyrrelser er veldig vondt og vanskelig, og jeg forstår at du og familien din synes det er strevsomt. Det kan være veldig vansklig for de rundt å vite hva de skal eller bør gjøre, og mange foreldre og søsken kan kjenne på hjelpesløshet og sterk fortvilelse. Vit at det ikke handler om at de "hater å bo med deg". Det er nok heller det at det hele er så strevsomt og kanskje de også til tider føler seg rådløse, slitne og kjenner på utilstrekkelighet. 

Mitt beste råd til deg er at du snakker med familien din om hvordan du har det. Fortell om hvordan du har det og om hvor vondt det er og følelser du har rundt det at du "er til bry" for dem. Jeg håper og tror at dere kan få mange gode samtaler sammen. BUP kan også hjelpe deg og dere her. Kanskje det vil være godt å ha noen familiesamtaler fremover, der dere får mulighet til å snakke sammen om hvordan dere har det og hva som nå skal til for at alle skal få det bedre der hjemme?

Jeg tenker ikke det er lurt av deg å flytte hjemmefra. Du trenger gode, nære og trygge personer rundt deg. Det kan hjelpe deg til å bli frisk og få det bedre. 

Jeg ber deg om å ta imot all hjelp du får tilbud om. Spør også BUP om det er mulighet for å starte i en flerfamilieterapigruppe for pasienter med spiseforstyrrelser og deres pårørende. Det kan være godt for dere alle sammen.

Jeg legger ved flere artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen