Spørsmål og svar

spørsmål om organdonasjon.

Gutt, 17

Hei. Jeg har nettopp registrert meg som organdonor. Men har noen spørmål. Kan jeg donere organer feks nyrer når jeg er i livet? Kjenner ingen som trenger det men er villig til å gi den til en som trenger den. Jeg lurer på om jeg kan være organdonor hvis jeg tar livet mitt? Vill dødsorsaken være veldig avgjørende? Hva er den beste dødsorsaken for organ donasjon? Jeg kjønner at en død innenfor sykehuset med kontrollerte rammer rundt er best. Hvis jeg skal ta livet mitt kan jeg likegjerne gjøre meg nyttig for noen, hva vill være den beste måten og ta livet sitt på da? Jeg mener dette genuint. Jeg kan potensielt redde 7 liv. Skjønner dere ikke vill oppfordre til selvmord, noe jeg tenker dere ikke gjør ved å svare på spørsmålene.

Svar

Hei

Det er nok ingen metode for selvmord som kan garantere at organene dine kan brukes til donasjon. Det er nok heller ikke mulig å gi bort en nyre, dersom du ikke kjenner pasienten som trenger det. fra OUS sine nettsider:

"Transplantasjon med levende giver kalles ofte familietransplantasjon siden det vanligste er at et familiemedlem gir nyre til et annet familiemedlem. I de senere år har også nære venner blitt akseptert som givere. En viktig forutsetning for å være giver er at en har god fysisk og mental helse. I Norge finnes ingen øvre aldersgrense for levende givere; alle personer over 18 år kan vurderes. Giver kan være forelder, søsken, barn, tante/onkel, fetter/kusine eller besteforelder. I tillegg kan ektefelle eller samboer gi nyre til sin partner. Inngiftede familiemedlemmer samt nære venner kan også være nyregiver."

Som du ser er det vanskelig å få gitt bort en nyre, med mindre man har relasjon til den man gir til. 

Jeg tenker du burde snakke med noen, for å få hjelp med selvmordstankene. Det er nobelt og fint av deg å tenke på andre, og at noen andre kan få bruk for organene dine. Samtidig tenker jeg jo at du har behov for disse organene selv.

Å leve med selvmordstanker er vanskelig, og dersom du ikke får hjelp for disse nå, tenker jeg at du burde få kontakt med noen som kan hjelpe. Dette kan f.eks være kontaktlærer, helsestasjon for ungdom, rådgiver på skolen eller fastlege. Hvis du vil snakke med noen helt anonymt kan du ringe mental helses hjelpetelefon på 116 123.  

Selv om livet kan føles håpløst eller svart, finnes det løsninger på problemet. Du må bare komme i kontakt med noen som kan hjelpe deg å finne dem.

Jeg håper du fikk svar på noe av det du lurte på, og ønsker deg alt vel og lykke til videre!

Med vennlig hilsen legen

Besvart: 9.12.2019

Oppdatert: 9.12.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål