Er i sorg etter at bestekompisen døde.

Hei

Så fint at du skriver til oss. Det er trist å høre at du har mistet bestevennen din.

En mening for deg må være at du velger å leve for bestekompisen din som er død. Han fikk ikke muligheten til å leve mer, men du kan leve for både han og deg selv. Det skylder du både han og deg selv!

Hvis livet ditt er alt for tungt og vanskelig og du selv ikke klarer å se hvordan situasjonen kan endres til det bedre, så er selvmord en utvei å tenke på fordi døden er et alternativ til å komme ut av den situasjonen du er i.

I en slik situasjon er det viktig å huske på at selvmordstanker, tanker om at du bare vil dø og at du ikke har noe mer å gjøre her, er på en måte tanker og ønsker om å slippe og måtte streve og slite med triste, tunge og vanskelige ting i livet ditt. Når du får nok hjelp og støtte slik at du får det bedre og situasjonen endres til det bedre, så kommer du til å få lyst til å leve videre og tankene om å dø forsvinner. For uansett hvor fastlåst og håpløst alt ser ut, så er det helt sikkert mulig å få til en forandring til det bedre. Helt sikkert. Selv om det ikke føles sånn for deg akkurat nå.

Det som hjelper mot selvmordstanker er å snakke om det til en person som kan hjelpe deg. Si klart og tydelig ifra om at du er dypt fortvilet og trenger hjelp til å få det bedre.

Du opplever nå en sorg over å ha mistet noen som står deg nær. Å oppleve sorg er vondt og vanskelig og betyr at vi har mistet noe eller noen som har betydd mye for oss.

Sorgen beveger seg ofte i faser, fra en sjokkfase med en reaksjonsfase, til en slags nyorienteringsfase, hvor det går opp for en at vedkommende er død, og man begynner å orientere seg fremover. Dette er veldig individuelt og man kan bevege seg frem og tilbake mellom ulike faser. Mange beskriver sorgen som en slags bølge som plutselig kan skylle over en. Etter hvert i prosessen kan man oppleve at man tenker mer og mer på andre ting, for så å oppleve at man plutselig blir lei seg, sint, eller opplever andre følelser.

Det vi vet hjelper i en sorgprosess er å sette ord på det man føler og snakke om den vi har mistet. Derfor vil jeg råde deg til å gjøre nettopp det. Jeg forstår godt at det er vanskelig å snakke om det, men vi vet at det hjelper. Du kan starte hos helsesykepleier på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjonen for ungdom der du bor. Snakk gjerne også med dine foreldre. Vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf.nr. 800 33 321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Ikke gi opp! Snakk med noen om det du sliter med. Du vil etter hvert merke bedring. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Husk at det er Håp! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no