Foreldrene mine overbeskytter meg og lyver.

Hei gutt 15 år.

Du har vært i kontakt med barnevernet og politiet etter at du stakk hjemmefra. Det er lurt at du tør å være ærlig om hva du gjennomgår. Barnevernet kan være skremmende og kjipt, men de kan også hjelpe deg med de tingene du skriver om. Det at du har blitt tatt i en butikk og at du har prøvd hasj gjør meg urolig for at du kan bli blandet inn i verre ting. Jeg mener det er smart av deg å ta tak i situasjonen din nå, før du får det enda vondere.

Mange ungdommer prøver hasj og synes det er fint. Samtidig er det slik at hvis man bruker hasj for å flykte fra hvordan man har det, så kan man etterhvert bli avhengig av hasjen for å roe seg ned. Det finnes andre muligheter for å oppleve ro enn hasj.

Du skriver at du har blitt overbeskyttet hele livet og at du blir spionert på. Kan det være at faren og stemoren din prøver å passe på deg? De har både rett og plikt til å beskytte deg. Når de vil ha telefoner om hvor du er, så er kanskje det fordi de er redde for deg.

Du føler deg overvåket. Jeg mener du, far og stemor virkelig må få snakket sammen slik at du kan forklare deg og de kan forklare seg. Dersom du ikke vet hvordan du skal starte med en slik prat, eller ikke orker tanken på å gjøre det, så kan barnevernet hjelpe dere med det. Det kan også helsesykepleier på skolen din gjøre.

Moren din lever ikke lenger. Hun døde på en dramatisk og fryktelig måte. Jeg lurer på om du har fått hjelp til å snakke om hvordan dette var for deg? Det å gå med en slik historie i tankene, kan gjøre at du mister konsentrasjonen og at det kan være vanskelig å kjenne etter hvordan du egentlig har det. Selv om du kanskje ikke tenker på det hver dag, så er det en del av livet ditt og av livshistorien din. Jeg ønsker så inderlig at du kan snakke med en voksen du har tillit til, slik at du kan bli tatt vare på og få den hjelpen du trenger.

På hvilken måte mener du at faren din blackmailer deg? Bruker han trussel om anmeldelse fordi han tenker at du da holder deg unna trøbbel? Hvis det er slik tenker jeg at han er redd for at du skal bli blandet inn i kriminelle aktiviteter. Og at han ikke riktig vet hva annet han skal si. Kan du spørre ham om dette når dere snakker sammen? Og er det noe du kan si til ham som gjør at han blir tryggere, og at han forstår mer om hvordan du har det?

Hvis det skjer noe fremover som gjør at alt blir mer vanskelig for deg, så kan og bør du ringe Alarmtelefonen 116 111. Vær snill og ring dit når du kjenner at det topper seg for deg. Jeg har lagt ved en artikkel under om Alarmtelefonen. Les den. Helsesykepleier på skolen din kan også hjelpe deg med andre tanker rundt hvordan du har det, eller også hjelpe deg videre slik at du kan få psykologisk hjelp.

Vennene dine går gjennom helvete for deg. Det er fint å se at de stiller opp. Jeg synes du skal ta med en eller flere av vennene dine når du snakker med barnevernet eller helsesykepleier. Du har lov til å ha med de du ønsker når du møter disse. Kanskje kan vennene dine hjelpe til med å forklare situasjonen din? Og du kan hjelpe dem hvis de også er blandet inn i problemer.

Nedenfor ser du at jeg har lagt ved noen artikler til deg. Kanskje du kan finne noe der som kan være nyttig.

Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no.