Jeg vokser opp i en dysfunksjonell familie.

Hei gutt 16 år.

Det må være gode grunner til at du bor en uke i måneden hos mamma og resten av ukene hos pappa. Hva er grunnen til at pappa mener du ikke kan være 100% hos ham? Er det en dommer som har bestemt det i en rettssak, eller er det mamma og pappa som har bestemt det sammen? Jeg håper du har fått være med å bestemme, for du er 16 år og det skal tas hensyn til hva du ønsker.

Siden du har det generelt ok hos mamma, men synes en uke er for lang tid, lurer jeg på om du kan dele denne uken opp i to perioder? At du en uke er tre dager og neste uke fire dager? Eller setter det sammen på en annen måte? Kan du foreslå det for mamma og pappa?

Du forteller at både mamma og hennes kjæreste har en bipolar lidelse. Og slik jeg forstår deg så kan det virke som om denne lidelsen gjør at det er vanskelig for deg å vite hvordan humøret deres svinger fra time til time, plutselig sinte eller plutselig sure. Det kan være krevende å bo sammen med folk med denne lidelsen, for det kan bli sånn at man må passe seg hele tiden for at den andre ikke skal bli sur eller sint. Og ofte vet man ikke engang hvorfor humøret svinger. Da blir man mer opptatt av at den andre skal ha det bra, enn å selv få lov til å kjenne på gode eller vonde følelser

Det er riktig at det kan være mye skjemaer hos BUP. Jeg håper allikevel at det bare er i starten av kontakten og at det etterhvert går seg til slik at du får den hjelpen du trenger. Det er fint hvis du klarer å være ærlig om hvordan det er å være hos mamma og kjæresten, og hvordan du føler det når pappa ikke vil at du skal være hos ham hele tiden. Kanskje mamma og pappa også skal til BUP, og da vil de på BUP kjenne deg godt og kan hjelpe deg med å forklare til dem hvordan du har det.

Mange barn og ungdommer som har foreldre med psykiske lidelser kan ende opp akkurat slik du beskriver det, med foreldrerollen. Dette kan gjøre at de på en måte blir voksne før de egentlig er voksne, og de kan begynne å passe mer på andre enn de selv blir passet på. Jeg mener det er viktig at du skal slippe å være i den foreldrerollen. Du har rett til å bli passet på av foreldrene dine. Jeg regner med at de på BUP gjerne vil vite at du er i foreldrerollen. Mamma og BUP må snakke sammen om at du ikke skal være den som skal passe på at grenser settes eller holdes.

Mamma har ikke lov til å true med at dere må kvitte dere med hunden hvis du ikke går tur med en gang. Det er skremmende å høre sånn, selvom det kanskje er sagt mange ganger. Jeg håper du kan få sagt til henne at det er ubehagelig med denne trusselen og at du vil hun skal stoppe med det. Det er lurt å si dette en gang dere begge er i godt humør.

Jeg foreslår at du kontakter helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleieren vil være opptatt av at du skal ha det fint. Dersom du trenger noe videre støtte til å kontakte for eksempel et familievernkontor eller si i fra til BUP, så kan du få hjelp til det. På den måten håper jeg at dere alle på sikt får det bedre sammen.

Jeg har lagt ved noen artikler til deg, en om familievernkontoret, en om helsetjenester og en om helsesykepleiere.

Lykke til!

Med vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no.