Jeg føler at foreldrene mine ikke bryr seg om meg, hva skal jeg gjøre?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Selvfølgelig bryr foreldrene dine seg om deg! Jeg synes du høres ut til å være litt lei deg, og kanskje nedstemt? Da får de negative tankene masse oppmerksomhet, og du føler deg sliten.

Det er vel kanskje helt normalt at søsknene din får mer oppmersomhet? Fordi de er små og ikke klarer seg selv. Pappa stoler på deg og vet at du kan passe på dem. Det var snilt av deg å passe på dem da de var syke, selv om du hadde mer lyst til å gå og bowle med vennene dine. Når du ikke får anerkjennelse for det av pappa, så forstår jeg at det føles leit.

Kan det være at pappa også føler seg sliten? Og så går det ut over deg, fordi han føler at du er stor og klarer deg selv? Jeg synes du skal spørre pappa om hva slags oppførsel du har som han er lei av. For at du skal kunne forbedre noe, så må du få vite hva det er du gjør galt.

Selvfølgelig ønsker du ikke å bli adoptert bort. Og selvfølgelig er du glad i pappa og søsknene dine. Det svinger litt i alle hjem. Alt er ikke greit hele tiden, det må vi kunne tåle. Og når vi er i dårlig humør, så er det gjerne de nærmeste det går ut over.

Da er det fint å kunne snakke med noen utenfor hjemmet, om hvordan du har det. Helsesykepleier på skolen din er vant til å snakke med ungdommer om alle slags forskjellige utfordringer. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier