Vanskelig å stole på folk, moren min bare drar fra meg. Jente 15 år.

Hei jente 15 år

Det er ikke rart at du sliter med å stile på foreldrene dine, det du forteller oss er heftig. Moren din reiser bort flere måneder uten at du får noen forklaring eller noen å snakke med. Det kan jo tenkes at moren din bryr seg om deg, men at hun ikke klarer. Det er vanskelig å vite akkurat hvorfor det skjer. Jeg tenker at det høres ut som at hun er syk, eller i alle fall sliter så mye at hun ikke får å holde kontakt med deg. Det er ikke din feil at det er sånn. 

Det å bli forlatt av en forelder på denne måten er selvfølgelig veldig vondt, og jeg tror det er viktig at du får noen å snakke med.

Jeg tror det er viktig at faren din og du snakker sammen. Når du ikke får noe særlig svar fra faren din så lurer jeg på om han rett og slett ikke vet hvordan han skal snakke med deg. Mange voksne synes at det er vanskelig å snakke med barn og ungdom om vanskelige ting. Voksne kan tro at det blir verre av å snakke om det. Men det er sånn at det blir bedre om man snakker sammen, da er man ikke så alene med ting.

Jeg foreslår derfor at du begynner å snakke med noen selv først. Det kan være helsesykepleier ved skolen din eller helsestasjon for ungdom, sosiallærer eller barneverntjenesten.

Jeg anbefaler deg at du forteller ting som det er. Du har mange ting du har stått i alene. Det å bli utsatt for vold fra et menneske som skal passe på deg er veldig alvorlig, jeg tenker på det du forteller om moren din.

Kanskje er det at du selvskader et svar på alt du har opplevd, det hadde ikke vært så rart. Du kan fortelle om alt dette til helsesykepleier, sosiallærer, barnevern eller en annen voksen du kan stole på.

Når du har snakket med noen på egenhånd så vil jeg anbefale at du får hjelp til å snakke med faren din. Foreldre kan rett og slett lære å snakke med barn og ungdom. Jeg tror det er best å gi faren din en mulighet til det, framfor å bare flytte. Han trenger å vite om ting du har opplevd og hvordan du har det, så han kan forstå deg bedre.

Du er ikke egoistisk, du har vært både klok og modig. Du har stått i mye. Voksne har ansvar for barn, og hos deg har du ikke fått den beskyttelsen du skulle hatt. Jeg håper at du får mer støtte på veien videre. Jeg tror at jo mer du forteller og ber om hjelp nå, jo bedre vil du få det videre.

Det er ikke rart at du har vanskelig for å stole på folk. Du har lært at voksne ikke er til å stole på. Vi mennesker er sånn at om vi blir sviktet så tar vi det med oss videre. Jeg tror du kan jobbe med dette også, og få reparert mye. Bare det at du har en kjæreste og venner viser at du klarer å knytte deg til og stole på andre. Selv om det kan være vanskelig å stole på dem også.

Jeg legger ved tre artikler til deg.

Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no