Har skilte foreldre. Pappa har flyttet 3 timer unna der jeg bor.

Hei jente 15 år

Jeg skjønner at du står i mange dilemmaer nå. Det høres ikke bare lett ut! Det blir gjerne litt mer komplisert når man vokser opp med skilte foreldre som bor forskjellige steder. Det høres ut som at faren din tilpasser seg og også gjerne vil møte deg, når han kommer ned til deg i hverdagen. Det virker som en fin løsning slik ting er nå? Jeg tenker at faren din også bør tåle at du noen ganger vil gjøre noe annet enn å møte ham.

Du spør hvordan du skal si ifra til faren din at du ikke vil reise opp til han, men heller være med venner.

Mitt beste råd er at du finner et tidspunkt der du har litt tid og ro til å snakke med faren din. Så kan du si rett ut at du noen ganger ønsker å være med venner fremfor å dra til han. Det er naturlig at du noen ganger ønsker å gjøre noe annet enn å være sammen med han i helgene, spesielt nå som du er 15 år. Jeg tror faren din vil forstå dette om du forklarer at nå som du har blitt ungdom er venner mer og mer viktig for deg. Du kan si til faren din at du fortsatt liker å være med han og at det ikke er noe galt med det, men at du ønsker at han viser forståelse for at venner er noe du også vil prioritere nå. Jeg tror den praten kommer til å gå veldig bra hvis du bare forklarer han hvorfor du ønsker dette.  

Når det gjelder videregående så velger du selv hvor du vil søke. Dette står i barneloven. Derfor er det aller viktigste hva du selv ønsker. Det handler både om linjevalg men også hvor du vil gå på videregående. Moren din syns kanskje det er leit om du velger en videregående et stykke unna henne, og det er vel en naturlig reaksjon fordi hun er glad i deg og vil være nære deg. Men samtidig kan du jo ikke dele deg i to når du har skilte foreldre. Det var jo de som skilte seg og det var ikke noe du kunne gjøre noe med. Så moren din bør vise forståelse og støtte i det valget du tar som er basert på at du - uten at du ba om det - har to hjem. Moren din vil klare å tilpasse seg det du velger. Du kan jo nevne tankene dine omkring videregående allerede nå, og si at det er noe du tenker på. Da kan moren din også få tid til å tilpasse seg den tanken. Vis henne gjerne svaret mitt her til deg, kanskje dere kan få til en prat ut ifra det?

Overgangen fra å være barn og til å bli voksen kan være vanskelig. Du har i tillegg foreldrene dine to steder. Det viktigste er om du finner ut hva som er best for deg, og klarer å snakke med foreldrene dine om det. I begge tilfeller tenker jeg at det er de voksne som bør tilpasse seg. Jeg tror egentlig at de er veldig glade og beroliget dersom de vet at du har det bra. Og hvis du er god til å si ifra hva du har lyst til og hva som gjør deg glad, så er det lettere for dem å hjelpe deg, støtte deg, og godta det du vil. 

Jeg håper dette ga deg noen svar på veien. Under her har jeg funnet frem til noen artikler som handler om det du tar opp. Les dem før du snakker med foreldrene dine, så vil du få flere tips! Lykke til. 

Vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no