Stefaren min behandler meg dårlig, hva gjør jeg?

Jente, 15

Hei, jeg er ei jente på 15år som ikke har det så bra. Etter at pappaen min døde så fant mamma seg en ny kjæreste. Å jeg føler at hun har forandret seg veldig mye etter det. Hun var mye snillere før enn nå. Hver gang jeg ikke forstår noe, eller er uheldig å gjør noe dumt. Så får jeg alltid mye kjeft også blir de sur på meg. F eks. når jeg var uheldig å mistet telefonen min begynnte stefaren min å kjefte på meg, og mamma ble sur. Også når mamma sier noe jeg ikke forstår, så blir stefaren min så sur å kjefter på meg. Det er mest han som kjefter. Så jeg tenker at hvis mamma aldri møtte han hadde det vært greit. Jeg begynner alltid å gråte når han kjefter på meg, og holder meg inn i rommet mitt hele tiden. Noen ganger vil jeg bare rømme eller bli adoptert bort. Men hvis det skjer får jeg aldri møte vennene mine igjen. Hva burde jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du skriver til oss!

Så leit å høre at det er blitt så vanskelig hjemme hos deg. Dessverre er det ikke uvanlig at foreldre forandrer seg når de får ny kjæreste. Ofte ser de det ikke så godt selv. Stefaren din har mye han skal ha sagt i sitt eget hjem, men han har ikke ansvaret for deg. Det er moren din som er din forelder og den som skal ta avgjørelser i forhold til deg.

Har du prøvd å snakke med moren din alene om hvordan du har det? Det er viktig at hun vet hvordan du har det. Om du synes det er vanskelig legger vi med en artikkelid som kan gi deg tips. Du og moren din kan også få hjelp til dette ved familievernkontoret der du bor. De er eksperter på å hjelpe familier snakke og løse problemer sammen på en bedre måte.

Det kan også være godt for deg å snakke med noen for din egen del. Helsesykepleier eller sosiallærer kan være gode å snakke med. Helsestasjonen for ungdom har også ofte psykolog.

Legger også ved noen andre artikler vi håper kan hjelpe.

Vennlig hilsen

Familiepsykologen, ung.no

Besvart: 19.1.2020

Oppdatert: 19.1.2020