Jeg savner pappaen min, hva kan jeg gjøre?

Jente, 13

Hei, jeg savner pappaen min.. jeg har ikke kontakt med ham, jeg har ikke møtt han på 8 år, siste dag i barnehagen:/i det siste har jeg vært veldig lei meg fordi jeg tenker på han, det har gått utover skolen, søvn, jeg har vært veldig ukonsentrert og det har gått ganske utover fritiden min, jeg henger ikke med venner lenger som jeg gjorde før, svarer alltid nei når noen spør om å henge..jeg tenker ikke på noe annet enn han:/ han bor i et annet land langt borte.. han har ny familie:/jeg klarer ikke å snakke med mamma om dette fordi jeg føler hun ikke forstår meg.. jeg vil bare møte han å være med han:/ noen tips til hva som kan føles bedre?? Trenger det virkelig:/ jeg gråter vær kveld før jeg skal legge meg.. jeg har lyst til å ha kontakt med han men han har en ny familie, ny kone som ikke er så grei. Storesøster har vært hos de og kona var ikke grei.. storesøs var gravid og hadde ikke sagt noe så hun spydde, og da sa kona at hun måtte dra på hotell på julaften.. hva kan jeg gjøre??:/

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du skriver til oss!

Det er veldig forståelig at du savner pappaen din. De fleste barn og unge trenger å ha kontakt med begge foreldre under oppveksten. Det er også forståelig at det kan bli ekstra vanskelig når han bor så langt unna. Det er flere måter det går an å ha kontakt med en forelder som bor langt unna. Telefon, SMS, mail og FaceTime er noen måter familiemedlemmer som bor langt unna har kontakt med hverandre,

Det er forståelig at du er tilbakeholden med å snakke med moren din, men dersom du forklarer hvor mye savnet påvirker deg kan det være lettere for henne å forstå. Legger ved en artikkel som vi håper kan hjelpe deg snakke med henne. Hun vil høyst sannsynlig ikke at du skal ha det vondt.

I og med at søsteren din har besøkt ham, har hun greid å komme i kontakt med faren din. Kan hun hjelpe deg komme i kontakt med ham? Kanskje det er fint å ha jevnlig kontakt med han nå slik at du kan få besøkt ham på et senere tidspunkt.

Det kan også være godt å snakke med noen andre om hvordan man har det. Helsesykepleier eller sosiallærer kan være gode å snakke med. Helsestasjonen for ungdom kan også være et godt sted. Det å dele tanker og følelser kan gjøre de lettere å bære.

Legger også ved noen artikler. Håper at dette kan hjelpe deg!

Vennlig hilsen

Familiepsykologen, ung.no

Besvart: 26.1.2020

Oppdatert: 26.1.2020