Savn etter tidligere fosterhjem

Hei

og takk for at du tar kontakt. Du beskriver så fint noe jeg tror flere ungdommer i samme situasjon som deg kan kjenne seg igjen i. Jeg har snakket med flere ungdommer som ikke føler at de fortjener å ha det bra, at de ikke fortjener en "ordentlig" familie, og ødelegger det for å komme seg unna. Jeg skjønner godt at dette er vondt og at du savner familien du hadde. Jeg har tro på at det går an å få en ny sjanse, kanskje det ikke alltid innebærer å flytte tilbake, men at det er mulig å ha kontakt, komme hjem på besøk, spise middag, overnatte innimellom osv. akkurat som andre barn som har flyttet hjemmefra, men som innimellom trenger litt påfyll. 

Jeg forstår redselen for at de ikke skal tilgi deg, men jeg vil oppfordre deg til å ta sjansen på å fortelle hvordan du har det, at du savner dem, er lei deg for at det ble en dum avslutning, og at du ønsker kontakt. Dette kan du gjøre ved å ringe dem, sende en sms, ved hjelp av bvtj., eller på andre måter du kjenner deg komfortabel.

Jeg krysser fingrene for deg - og ønsker deg alt godt!

GLM