Jeg føler meg tom på innsiden. Er det forelskelse eller savn?

Hei! Så fint at du skriver inn til oss. Jeg forstår at dette kan føles tungt og overveldende for deg. Her hadde dere en "avtale" nærmest, på at det ikke skulle være noe seriøst, også senere bli venner, og her sitter du og savner henne og er usikker på om det er forelskelse eller savn.

Det tenker jeg ikke er så rart. Det betyr bare at det har betydd noe for deg, og at deres relasjon kanskje fortsatt gjør det.

Hjertet vårt tenker ikke i regler og avtaler. Det føler, kjenner og lever. Hodet vårt kan lage alle mulige slags regler, og synes at de er både fine og logiske, men så er det det å leve de ut da. Når man møter noen som rører ved en, som vekker noe i oss, eller som viser oss noe vi ikke har sett før, eller vi opplever noe sammen, så kan hodet lage alle reglene det bare gjør - men vi vil ikke følge det. Hodet vil ikke følge det. Jeg kan tenke meg at den jenta er ganske så fin, og at dere hadde det fint sammen. Også kan jeg tenke meg at du er en ganske så fin gutt også. Så må vi ikke glemme magen her, eller resten av kroppen. Mange av følelsene våres kjenner vi på kroppen. Når vi blir glad i noen, så vil vi ofte være nær dem, og sånn er det bare. Og når de da er borte for oss, enten i nærhet eller i relasjon, da kan vi kjenne på et savn etter dem.

Nå vet jeg ikke hva du tenker er best for deg og i ditt liv; å ta kontakt med henne, og fortelle henne hva du tenker på og føler? Eller at du begynner å åpne opp for mer kontakt? Kanskje hun kjenner på noe av det samme?

Eler at du tenker at det er best at dere ikke blir sammen, og at du skal komme deg videre - selv om det er tøft akuratt nå. Hvis det er det første, så kan du få hjelp og inspirasjon av artikkelen under. Hvis det er det andre, så kan både kjærlighetssorg, og savn artiklene være til hjelp.

Til spørsmålet om det er forelskelse eller savn, så tror jeg det kan være som Ole Brumm sa; ja takk, begge deler. Kanskje det er en miks? Eller kanskje det er kjærlighetssorg, og savn etter å være med noen? Og at det handler mer om deg enn om henne?

Det viktigste er at det er noe som har vekket noe i deg, og at du kjenner på noe som er viktig for deg.

Det er også flere du kan snakke med om hvordan du har det, og du er ikke alene. Selv har jeg ofte fått gode råd av en godt voksen, enten familiemedlem eller familievenn. De har ofte vært igjennom det samme før, og kan fortelle deg litt om sine opplevelser fra livet.

Det å oppsøke helsestasjon for ungdom, snakke med hjelpetelefonen under, eller skrive med chatten unge relasjoner være til hjelp. Uansett hva som passer best for deg, så vil jeg si til deg at du ikke er alene.

Hvis du trenger det, kan du også skrive til oss igjen. Legg ved koden til spørsmålet ditt, så vi kan hjelpe deg best mulig.

Ta vare på deg selv, og ikke vær så streng mot deg selv. Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.