Spørsmål og svar

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er så lei meg. Det var jeg som slo opp.

Gutt, 17

Hei, jeg slo opp med kjæresten min for et par uker siden, og vi har snakket mye siden det. Jeg gikk en god stund og følte på mangel på forelskelse. Jeg er sikker på at det var riktig valg å slå opp, men føler meg helt jævlig. Jeg har veldig skyldfølelse for at jeg «ledet henne an» og at jeg ikke følte det hu følte for meg, uten at jeg sa ifra. Det er jo ikke min feil at jeg ikke har sånne følelser for henne, men det er absolutt min feil at jeg aldri sa ifra, og lot det gå lang tid. Som sagt har vi snakket en del i ettertid, og mange venner og bekjente har kommentert på at det er rart, og jeg skjønner jo hva de mener. Jeg føler meg helt jævlig og det føles ut som jeg er manipulerende, ettersom jeg nå blir lei meg selv om alt var min feil. Hun har også begynt å svare sjeldnere og sjeldnere på snappene jeg sender, og jeg skjønner ikke hvorfor det gjør meg så lei meg, når det var jeg som slo opp.

Svar

Hei! Så fint at du skriver til oss og forteller hvordan du har det. Jeg tenker at det er veldig naturlig og normalt å kjenne på alt det du skriver til oss. Noen ganger får vi aldri de store følelsene, men vi kan kjenne på en kjærlighet for det. Andre ganger så er det bare en god venn, og det kan også være verdifullt.

Selv om du kanskje ikke var forelsket, så har dere delt mye sammen, og jeg kan tenke meg at det er mye fint. Da er det ikke rart at det føles jævlig ut nå. Jeg tenker at selv om du hadde mistet følelser, så kan det fortsatt være en kjærlighetssorg, eller sorg over tapt relasjon. - Det går an å være glad i henne, og like henne for det.

Jeg leser at du har dårlig samvittighet og ledet henne an. Det å ville være sammen med et menneske som vi liker, men kanskje ikke har de store følelsene for, betyr ikke at vi har vært uærlig eller manipulerende.

Det kan være flere grunner til at vi har tatt de valgene vi har tatt, eller unngått å gjøre noe. Kanskje var det nettopp fordi du var redd for å såre henne at du ventet? Eller at det var så ubehagelig å ta opp at du ikke helt visste helt hva du skulle gjøre? Eller det kan ha vært noe helt annet.

Uansett, jeg tenker at det ofte er en grunn til at man gjør ting, eller ikke gjør ting. Jeg tenker det er bra for henne, og at dere kanskje roer ned kontakten litt. - Så får dere kjenne på hvordan det er uten hverandre.

Noen ganger så har vi så mye i livet vårt at vi ikke helt klarer å være i kontakt med vårt indre og tanker og følelser. Da kan det være greit å ta et steg tilbake, og gi rom for seg selv til å utforske disse. Kanskje var det kjærlighet allikevel? Men en annen form for kjærlighet/betatthet eller forelske enn det du har kjent på tidligere? Eller kanskje det var et godt vennskap, hvor du også var tiltrukket av henne? Og at det beste er at det er slutt. Hvem vet?

- Her kan artiklene under svaret være til hjelp, samt å snakke med noen. Jeg legger ved et par hjelpetjenester, også kan helsestasjon for ungdom eller en klok venn være til hjelp.

Bare skriv til oss igjen hvis du ønsker det. Legg ved koden til dette spørsmålet, slik at vi sammen kan hjelpe deg best mulig. Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.

Besvart: 30.1.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål