Jeg føler meg alene og som om jeg bare kan gi opp "kjærligheten"

Hei,

Så bra du skriver til oss når du har det sånn. Det høres ut som du er ganske trist, og i tillegg føler deg alene i det. Det er en vond følelse, og da er det fint å snakke med noen om det.

Det høres ut som du sitter med en kjærlighetssorg her. Det er veldig smertefullt, og ofte får i tillegg de på samme alder som deg beskjed om at det er helt normalt, det kan sikkert ofte kjennes ut som ingen tar det helt på alvor. Men det å bli dumpa er vondt, uansett hvilken alder vi er i. Det er helt normalt at du kjenner på det, og at det ikke er så lett å komme videre.

Jeg tror noe av det viktigste når vi har det vondt er å være snille med oss selv, og forsøke ikke få panikk. Jeg kan forstå at du kjenner på litt håpløshet rundt kjærligheten, at du er skuffa og lei deg. Likevel er det viktig at du samtidig sier til deg selv at dette kommer til å gå over, for det gjør det. Det tar bare tid, og kanskje mer tid enn du skulle ønske.

Det at kjærligheten er vanskelig nå, at du opplever det ikke går din vei nå, det betyr ikke at hele livet ditt kommer til å være sånn. Det høres også ut som du ikke er over eksen din, og da er det mye vanskeligere å finne ny kjærlighet (på kort eller lang sikt).

Det er ikke rettferdig for deg selv eller de nye du snakker med at du hele tiden leter etter eksen din i dem. Kanskje må du gi deg selv mer tid til å komme over han, før du klarer å bli ordentlig kjent med en ny. Det er også helt greit.

Kanskje kjennes det nå ut som du har det travelt og at alt ordner seg mye lettere for vennene dine, men livet går litt opp og ned for oss alle sammen. Sånn er det. Gi deg selv tid til å komme over eksen din, og forsøk om du kan gi mer og mer slipp på han.

Jeg har også stor tro på å snakke med andre om hvordan du har det. Det er blant annet fordi vi kan bli litt fanget sammen med våre egne følelser hvis vi ikke formulerer dem enten ved å skrive eller snakke med noen.

Det er også vanskelig å finne ut at mange andre ofte kjenner det på samme måte som oss. De kan ha gode råd om hva vi kan gjøre videre. Hvis vi bare sitter alene med tankene og følelsene våre kan vi bli mer ensomme enn vi trenger å være.

Som psykolog opplever jeg det hele tiden, at vi mennesker kjenner på og tenker de samme tingene uten at vi vet det. Så tror vi vi er alene om å være redde eller ha det vondt, men så viser det seg at alle kan kjenne seg igjen i det. Det oppdager du best når du snakker med gode venner og familie, og det kan være en trøst i seg selv.

Du er ikke alene, og du kommer til å få det annerledes. Det er ingen grunn til at du ikke kan finne kjærligheten og ha det mer gøy etter hvert. Gi deg selv tid til å sørge over eksen, og sørg for å både trøste seg selv og be om trøst fra de rundt deg.

Jeg legger ved noen artikler og ønsker deg lykke til videre med alt.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no