Burde jeg ta han tilbake? Eller finne en jeg vil gifte meg med og "dø" for?

Hei! Så fint at du skriver inn til oss, og setter ord på tanker og følelser. Til spørsmålet ditt, så blir mitt endelig svar kanskje. Jeg skal utdype litt hva jeg mener her.

Forskning viser til at det er få som er gift med partneren sin hvor det var “pang, pang, forelskelse”. De aller fleste er sammen med en partner hvor det har oppstått følelser over tid, når man har blitt nærmere kjent og mer glad i hverandre.

Det finnes selvsagt noen som hadde lidenskapen først, også kom det andre - slik som vennskap og forpliktelse - etter hvert.

Men når det begynner i den rekkefølgen, så kan man ofte tro at kjærligheten eller forelskelsen “dør”, også har det bare gått over til kjærlighet, og at livet tar mer plass. Det har jeg skrevet litt mer om her tidligere.

Vi ser også at noen av de som har opplevd mye “spenning” i et eller flere forhold tidligere kan gjerne lengte litt etter det. Her er det som regel det som var bra i forholdet man lengter mest til.

For eksempel det som var spennende, og annerledes, kanskje litt overraskende, utforskende, lidenskapelig eller full av opplevelser - som til sammen skapte litt spenninger i kroppen eller “sommerfugler”.

Samtidig har ofte “spennende” forhold som jeg kaller dem, en bakside også med at det kan være mange spenninger som utrygghet, usikkerhet og en sjelden gang tilstedeværelse av psykisk eller fysisk vold.

Poenget mitt med å skrive dette er at jeg tror ikke forhold skal måles i spenning; men om man har det bra med personen.

Om du virkelig har det bra, og trives godt med mennesket, og liker å være rundt han, så er man heldig tenker jeg.

Så er det det med følelser også, at du bør kjenne at du heller vil være med ham enn noen andre.

Følelser kan gå litt opp og ned, etter hvordan vi har det i livet også, men tankene, holdningene og verdiene våres er ofte litt mer konstante. Til det å være redd for å miste følelser for kjæresten så kan du lese om det her.

Til slutt vil jeg si til deg at ofte er det riktig når vi har gjort det slutt med noen. Det er kanskje vel overveid eller vel gjennomtenkt. Da bør man stå for det, og kanskje se om man finner noen andre.

Det hender også at man tenker uff, nei nå har jeg gjort noe jeg angrer på. Da kan det være at man kan snakke sammen, og se om man finner ut av ting.

Jeg tror artiklene under vil være til hjelp for deg, så les disse.

Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.