Jeg er ikke forelsket i han, men hvis jeg slår opp blir jeg det. Hjelp?!
Jente, 16
Hei! Jeg har en kjæreste som jeg har vært sammen med i kun en måned og jeg er usikker på om jeg faktisk liker han. Greia er at jeg var veldig forelska i han, nå er jeg ikke det lenger, jeg føler ingenting når jeg er med han, det føles ut som vi bare er bestevenner egentlig, men jeg vet at om jeg slår opp så kommer jeg til å bli forelsket i han igjen sånn som jeg var før vi ble sammen, jeg og han er i samme vennegjeng så jeg kommer til å se han ofte uansett om jeg slår opp.. jeg vet ikke hvorfor det er sånn, er jeg ikke sammen med han så crusher jeg på han, er jeg sammen med han så liker jeg han ikke? jeg aner ikke hvorfor det er sånn… jeg føler at det er feil å fortsette å være sammen med han når jeg føler det sånn som dette, men jeg tror ikke jeg hadde klart det om jeg slo opp med han fordi da hadde jeg jo bare blitt forelska igjen..
Svar
Hei! Beklager sent svar fra vår side!
Så fint at du skriver inn spørsmål til oss, og forteller hvordan du har det. Jeg har svart mange tidligere som har det slik som du forteller det, så du er ikke alene. - At når man ikke er sammen så er man betatt, eller forelsket, og når man blir sammen så er det mer som en bestevenn og ikke “det samme” lenger.
Jeg tenker ikke at det er feil å være sammen med han hvis du finner ut av hvorfor du tror det blir sånn for deg. Til dette ønsker jeg å være her for deg og utforske litt.
Kjærlighet er ofte dypere og har flere andre komponenter med seg enn forelskelse. Ofte så er det noen komponenter som er sterkere enn de andre. Her for eksempel: lidenskap, vennskap og forpliktelse. I starten er lidenskapen sterk, og kan dabbe litt av (i perioder?) mens de andre vokser mer frem.
Noen opplever at de slår opp, fordi de tror de har mistet følelsene, også var det kanskje ikke helt sånn allikevel. Kroppen klarer ikke å være super-mega-forelsket hele tiden. Ofte når man har vært sammen en stund og blir trygge på hverandre, så kan forelskelsen gå mer over til kjærlighet.
Å vite hva du vil her, er essensielt, siden du kan være den som tar initiativ til at det blir slutt.
I et forhold så er det aldri 100% garanti for at det vil vare, men det er fint om de involverte vet om de ønsker å være i det eller ikke.
Når det gjelder hvordan du kan hjelpe deg selv, så har jeg følgende forslag:
Jeg har tre mulige teorier, med tilsvarende løsninger.
- Jakten: Noen liker jakten, og ønsket om at noen skal like dem. Når den andre gjør det tilbake (over lengre tid) så kan det oppleves som "kjedelig" eller at man da kan føle seg "ferdig". Eller så er man venner og ikke tenker på at de kanskje kan være gode kjærestekandidater.
 Løsning: Dette gir jo ikke noe langvarig forhold eller mulighet til å bli mer kjent. Hvis det er jakten du liker, så foreslår jeg at du tenker at det å bli kjent med den samme personen, også når han liker deg, kan være like spennende som å fange interessen til en ny. De er faktisk enda vanskeligere, fordi han skal jo fortsette å like deg - som du er. Hvis han er en venn, men liker deg, og du i utgangspunktet liker ham også, så gi han en sjanse. Gå ut på en romantisk date, still spørsmål om hverandre, og snakk om ting som er nytt for dere. Gjør en aktivitet sammen som dere ikke har gjort før. Noe som du eller han liker. Når man kommer ut av gamle mønstre, så kan man kanskje se den andre i et annet lys.
- Selvtillit og selvfølelse: Hvis det er selvtillit og selvfølelse det går ut på så kan du enkelt jobbe med dette selv. Selv om du synes du selv er fin, kan det være andre ting med selvfølelsen din som kan bygges opp. Noen synes at ting blir vanskelig når andre blir nære, og velger heller å avslutte ting, enn å gå dypere inn i det. Noen er også ute etter oppmerksomhet, og blir forelsket i dette. Senere opplever de at de kanskje ikke var så forelsket i partneren allikevel, men at de heller ville ha oppmerksomheten.
 Løsning: Les selvtillit og selvfølelse, og tren opp dette. Samt sjekk inn med deg selv: forelsket eller bare ute etter oppmerksomhet?.
- Intern endring: Noen ganger så skjer det en endring inni oss, hvor vi stiller oss selv spørsmål på om det er det riktige eller ikke. Det er både naturlig og bra! Her gjelder det å finne ut av hva som er det beste, i den situasjonen man er i da.
Løsning: Jeg tenker når du opplever at det er annerledes så kan du stille deg selv følgende spørsmål:
- Er det noe i bekjentskapet/relasjonen som egentlig har endret seg?
- Er det noe annet enn det jeg trodde?
- Er dette noe jeg går igjennom alene, og kommer det til å gå over?
- Kan jeg gi det litt tid og heller se litt større på det: trives jeg egentlig med ham? Er han en god jente som jeg har det fint med og liker å være med? Kan jeg da jobbe med mine egne tanker og følelser?
 Ofte så handler ting vi opplever om oss selv, og det vi bærer inni oss. Når du mister følelser, så trenger det ikke alltid å være en endring utenifra, men kanskje en endring inni deg. Hvis det er slik, så går det da også an å få det bedre, og endre dette igjen til noe man ønsker. En tanke er bare en tanke, man trenger ikke alltid å følge den. Følelser går opp og ned, og det er ikke fyrverkeri hele tiden. - Men det skal føles bra!
Det er naturlig (i dagens samfunn) at man kanskje har noen partnere før man senere finner den man ønsker å være sammen med. - Det er også helt ok, og i blant til det beste, hvis det blir slutt. Men hvis det blir slutt med en som er virkelig fin og en god match, så kan jo det også være leit.
Håper noe av dette var til hjelp. Ønsker deg alt godt og lykke til! Sender deg en god klem <3
Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.
Besvart: 17.1.2024
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål