Hver gang jeg liker noen så mister jeg interessen når de liker meg tilbake.

Hei,

Problem1)

Jeg forstår at dette kan være frustrerende for deg. Nå er jeg ikke inni deg, så jeg vet ikke hvorfor det er slik det er. Jeg tror det kan være godt for deg å snakke med noen om hvordan du har det, og hva du tenker og føler når slike ting skjer. Her kan helsestasjon for ungdom eller helsesykepleier hjelpe deg. Jeg har tre mulige teorier, med tilsvarende løsninger.

1. Jakten: Noen liker jakten, og ønsket om at noen skal like dem. Når den andre gjør det tilbake så kan det oppleves som "kjedelig" eller at man da kan føle seg "ferdig".
   Løsning: Dette gir jo ikke noe langvarig forhold eller mulighet til å bli mer kjent. Hvis det er jakten du liker, så foreslår jeg at du tenker at det å bli kjent med den samme personen, også når han liker deg, kan være like spennende som å fange interessen til en ny. De er faktisk enda vanskeligere, fordi han skal jo fortsette å like deg - som du er.
   
2. Selvtillit og selvfølelse: Hvis det er selvtillit og selvfølelse det går ut på så kan du enkelt jobbe med dette selv. Noen synes at ting blir vanskelig når andre blir nære, og velger heller å avslutte ting, enn å gå dypere inn i det.
   Løsning: Les artikkelen under, og tren opp egen selvtillit og selvfølelse.
   
3. Intern endring: Noen ganger så skjer det en endring inni oss, hvor vi stiller oss selv spørsmål på om det er det riktige eller ikke. Det er både naturlig og bra! Her gjelder det å finne ut av hva som er det beste, i den situasjonen man er i da.
   Løsning: Jeg tenker når du opplever at det er annerledes så kan du stille deg selv følgende spørsmål:

• Er det noe i bekjentskapet som egentlig har endret seg?
• Er det noe annet enn det jeg trodde?
• Er dette noe jeg går igjennom alene, og kommer det til å gå over?
• Kan jeg gi det litt tid og heller se litt større på det: trives jeg egentlig med han? Er han en god gutt som jeg har det fint med og liker å være med? Kan jeg da jobbe med mine egne tanker og følelser?
  
  Ofte så handler ting vi opplever om oss selv, og det vi bærer inni oss. Når du mister følelser, så trenger det ikke alltid å være en endring utenifra, men kanskje en endring inni deg. Hvis det er slik, så går det da også an å få det bedre, og endre dette igjen til noe man ønsker.

Det er naturlig (i dagens samfunn) at man kanskje har noen partnere før man senere finner den man ønsker å være sammen med. Så det er også helt ok, og iblant til det beste, hvis det blir slutt. Men hvis det blir slutt med en som er virkelig fin og en god match, så kan jo det også være leit.

Problem 2)

De fleste har et behov for tilhørighet, og ønsker å passe inn med dem vi omgir oss. Det er en del av det å være menneske og noen ganger er det uskrevne regler og forventninger som en føler en må følge for å bli akseptert.

Jeg har et råd tid deg og det er å stole på den du er og det du liker. Det handler om å ha «styrken» til å være deg selv. Jeg anbefaler at du leser artiklene for utfyllende råd.

Håper svaret var til hjelp for deg,

hilsen helsesykepleieren