Jeg mister følelser, og blir uvel og kvalm. Hva gjør jeg?

Hei! Jeg forstår at dette er utfordrende for deg. Når du skriver til meg så er det to ting jeg blir opptatt av i spørsmålet ditt.

Det første er at du mister følelsene fort. Det andre er at du kan kjenne kvalme og ubehag når noen tar på deg, selv om du har vært med han før.

Jeg tror det er bra for både deg og din framtidige kjæreste(r) at du prøver å finne ut av hvorfor det blir slik. - Jeg tror også at det er fullt mulig at du kommer til å få det bedre, og at du kan hjelpe deg selv i å utforske dette.

Jeg tror det kan være godt for deg å snakke med noen om det. Her kan helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlegen din være til hjelp.

Det trenger ikke alltid å være traumer fra andre relasjoner eller barndom, som gjør at man reagerer som man gjør. Noen ganger så har vi opplevd ting som gjør at kroppen vår reagerer på en viss måte. Da kan det være godt å utforske dette med en profesjonell.

Andre ganger kan det være at vi ikke har opplevd noe på den måten, men at kroppen vår likevel beskytter seg. Det kan også være andre ting, eller at man har visse ting som en del av sin personlighet eller i atferden sin.

- Så jeg tror det beste er at du går inn i deg selv, og prøver å utforske; med nysgjerrighet, hvorfor det er sånn, og som sagt, gjerne med en profesjonell. Vær snill mot deg selv, men også ærlig. Fra min side, så tror jeg at de fleste ting henger sammen, og det gjør det kanskje også her i ditt tilfelle. Hva tenker du?

Jeg tenker at siden du opplever dette etter en stund, så kan det være greit at man blir i relasjonen litt til, og ser om følelsene kommer tilbake, eller at redselen roer seg ned. For her handler det kanskje om deg - at noen liker deg - hvordan du håndterer det.

Noen opplever at de slår opp, fordi de tror de har mistet følelsene, også var det kanskje ikke helt sånn allikevel. Kroppen klarer ikke å være super mega forelsket hele tiden. Ofte når man har vært sammen en stund og blir trygge på hverandre, så kan forelskelsen gå mer over til kjærlighet. Eller så tør man ikke å la noen elske seg, eller være gode mot seg, og man slår opp i redsel.

Å vite hva du vil her, er essensielt, siden du kan være den som tar initiativ til at det blir slutt.

Når det gjelder hvordan du kan hjelpe deg selv, så har jeg følgende forslag:

Jeg har tre mulige teorier, med tilsvarende løsninger.

1. Jakten: Noen liker jakten, og ønsket om at noen skal like dem. Når den andre gjør det tilbake (over lengre tid) så kan det oppleves som "kjedelig" eller at man da kan føle seg "ferdig". Eller så er man venner og ikke tenker på at de kanskje kan være gode kjæreste kandidater.
   Løsning: Dette gir jo ikke noe langvarig forhold eller mulighet til å bli mer kjent. Hvis det er jakten du liker, så foreslår jeg at du tenker at det å bli kjent med den samme personen, også når han liker deg, kan være like spennende som å fange interessen til en ny. De er faktisk enda vanskeligere, fordi han skal jo fortsette å like deg - som du er. Hvis han er en venn, men liker deg, og du i utgangspunktet liker han også, så gi han en sjanse. Gå ut på en romantisk date, still spørsmål om hverandre, og snakk om ting som er nytt for dere. Gjør en aktivitet sammen som dere ikke har gjort før. Noe som du eller han liker. Når man kommer ut av gamle mønstre, så kan man kanskje se den andre i et annet lys.
   
2. Selvtillit og selvfølelse: Hvis det er selvtillit og selvfølelse det går ut på så kan du enkelt jobbe med dette selv. Noen synes at ting blir vanskelig når andre blir nære, og velger heller å avslutte ting, enn å gå dypere inn i det. Noen er også ute etter oppmerksomhet, og blir forelsket i dette. Senere opplever de at de kanskje ikke var så forelsket i partneren allikevel, men at de heller ville ha oppmerksomheten.
   Løsning: Les artikkelen her, og tren opp egen selvtillit og selvfølelse. - Og les artikkelen under med forelsket eller bare ute etter oppmerksomhet?.
   
3. Intern endring: Noen ganger så skjer det en endring inni oss, hvor vi stiller oss selv spørsmål på om det er det riktige eller ikke. Det er både naturlig og bra! Her gjelder det å finne ut av hva som er det beste, i den situasjonen man er i da.
   Løsning: Jeg tenker når du opplever at det er annerledes så kan du stille deg selv følgende spørsmål:

• Er det noe i bekjentskapet/relasjonen som egentlig har endret seg?
• Er det noe annet enn det jeg trodde?
• Er dette noe jeg går igjennom alene, og kommer det til å gå over?
• Kan jeg gi det litt tid og heller se litt større på det: trives jeg egentlig med han? Er han en god gutt som jeg har det fint med og liker å være med? Kan jeg da jobbe med mine egne tanker og følelser?
  
  Ofte så handler ting vi opplever om oss selv, og det vi bærer inni oss. Når du mister følelser, så trenger det ikke alltid å være en endring utenifra, men kanskje en endring inni deg. Hvis det er slik, så går det da også an å få det bedre, og endre dette igjen til noe man ønsker.
  
  Les kaos i hodet og følelser som koker, samt tankekjør her. En tanke er bare en tanke, man trenger ikke alltid å følge den. Følelser går opp og ned, og det er ikke fyrverkeri hele tiden. - Men det skal føles bra!

Det er naturlig (i dagens samfunn) at man kanskje har noen partnere før man senere finner den man ønsker å være sammen med. Så det er også helt ok, og i blant til det beste, hvis det blir slutt. Men hvis det blir slutt med en som er virkelig fin og en god match, så kan jo det også være leit.

Håper noe av dette var til hjelp. Ønsker deg alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.