Jeg kan like en gutt, men når han liker meg tilbake føles det rart.

Hei! Så fint at du sender inn spørsmål til oss, slik at du ikke er alene om å tenke på det.

Jeg synes at du virker som en reflektert og god jente. Nå vil jeg først si til deg at du er i starten av livet, og at du har mange år på deg til å utforske det med kjærlighet og tiltrekning. Noe av det du sier her, har jeg hørt flere mennesker fortelle til meg, og i alle aldersgrupper, så du er ikke alene.

Det er flere som kan kjenne seg igjen i at de kan være interessert i noen og ville være med dem - og når de vil være med dem tilbake så kan de miste litt interessen eller rett og slett føle at det er litt ekkelt.

Også får man dårlig samvittighet, og lurer på hvorfor det er sånn. Og det er ikke så rart - for kanskje kjenner man på sider av seg selv som man ikke alltid er i så mye kontakt med, også vet man ikke hvordan man skal håndtere det.

Jeg tenker at du skal ikke trenge å bære på så mye dårlig samvittighet, men det kan være greit å utforske det litt i seg selv - hvorfor det er sånn.

Jeg tror det er bra for både deg og din framtidige kjæreste(r) at du prøver å finne ut av hvorfor det blir slik.

Hvordan hadde det vært for deg å snakke med noen om det? Her kan helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller en god venn være til hjelp.

Noen opplever at de slår opp, eller stopper å ha kontakt, fordi de tror de har mistet følelsene, også var det kanskje ikke helt sånn allikevel.

Kroppen klarer ikke å være super mega forelsket hele tiden. Ofte når man har vært sammen en stund og blir trygge på hverandre, så kan forelskelsen gå mer over til kjærlighet.

Kjærlighet er ofte dypere og har flere andre komponenter med seg enn forelskelse. Ofte så er det noen komponenter som er sterkere enn de andre. Her for eksempel: lidenskap, vennskap og forpliktelse. I starten er lidenskapen sterk, og kan dabbe litt av (i perioder?) mens de andre vokser mer frem.

Å vite hva du vil her, er essensielt, siden du kan være den som tar initiativ til at det blir slutt.

I et forhold så er det aldri 100% garanti for at det vil vare, men det er fint om de involverte vet om de ønsker å være i det eller ikke.

Når det gjelder hvordan du kan hjelpe deg selv, så har jeg følgende forslag:

Jeg har tre mulige teorier, med tilsvarende løsninger.

1. Jakten: Noen liker jakten, og ønsket om at noen skal like dem. Når den andre gjør det tilbake (over lengre tid) så kan det oppleves som "kjedelig" eller at man da kan føle seg "ferdig". Eller så er man venner og ikke tenker på at de kanskje kan være gode kjæreste kandidater.
   
   Løsning: Dette gir jo ikke noe langvarig forhold eller mulighet til å bli mer kjent. Hvis det er jakten du liker, så foreslår jeg at du tenker at det å bli kjent med den samme personen, også når han liker deg, kan være like spennende som å fange interessen til en ny. De er faktisk enda vanskeligere, fordi han skal jo fortsette å like deg - som du er. Hvis han er en venn, men liker deg, og du i utgangspunktet liker han også, så gi han en sjanse. Gå ut på en romantisk date, still spørsmål om hverandre, og snakk om ting som er nytt for dere. Gjør en aktivitet sammen som dere ikke har gjort før. Noe som du eller han liker. Når man kommer ut av gamle mønstre, så kan man kanskje se den andre i et annet lys.
2. Selvtillit og selvfølelse: Hvis det er selvtillit og selvfølelse det går ut på så kan du enkelt jobbe med dette selv. Kanskje er det at man er litt sjenert, eller ikke helt vet hva man skal si eller gjøre? Noen synes at ting blir vanskelig når andre blir nære, og velger heller å avslutte ting, enn å gå dypere inn i det. Noen er også ute etter oppmerksomhet, og blir forelsket i dette. Senere opplever de at de kanskje ikke var så forelsket i partneren allikevel, men at de heller ville ha oppmerksomheten.
   Løsning: Les artikkelen under, og tren opp egen selvtillit og selvfølelse. - Og les artikkelen under med forelsket eller bare ute etter oppmerksomhet?.
3. Intern endring: Noen ganger så skjer det en endring inni oss, hvor vi stiller oss selv spørsmål på om det er det riktige eller ikke. Det er både naturlig og bra! Her gjelder det å finne ut av hva som er det beste, i den situasjonen man er i da.

Løsning: Jeg tenker når du opplever at det er annerledes så kan du stille deg selv følgende spørsmål:

• Er det noe i bekjentskapet/relasjonen som egentlig har endret seg?
• Er det noe annet enn det jeg trodde?
• Er dette noe jeg går igjennom alene, og kommer det til å gå over?
• Kan jeg gi det litt tid og heller se litt større på det: trives jeg egentlig med han? Er han en god gutt som jeg har det fint med og liker å være med? Kan jeg da jobbe med mine egne tanker og følelser?Ofte så handler ting vi opplever om oss selv, og det vi bærer inni oss. Når du mister følelser, så trenger det ikke alltid å være en endring utenifra, men kanskje en endring inni deg. Hvis det er slik, så går det da også an å få det bedre, og endre dette igjen til noe man ønsker.Les kaos i hodet og følelser som koker, samt tankekjør her. En tanke er bare en tanke, man trenger ikke alltid å følge den. Følelser går opp og ned, og det er ikke fyrverkeri hele tiden. - Men det skal føles bra!

Det er naturlig (i dagens samfunn) at man kanskje har noen partnere før man senere finner den man ønsker å være sammen med. Så det er også helt ok, og i blant til det beste, hvis det blir slutt. Men hvis det blir slutt med en som er virkelig fin og en god match, så kan jo det også være leit.

Håper noe av dette var til hjelp. Ønsker deg alt godt og lykke til! Sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.