Vi ble enige om å være venner. Sånn har det ikke blitt...

Hei! Så fint at du skriver inn til oss og forteller hvordan du har det. Dette forstår jeg kan være vondt og vanskelig på samme tid.

-For når man har vært sammen med noen, så er det ikke alltid så lett å gå tilbake til å være venner. Det er jo ingen bryter man kan "sku av og på". Vi er jo ikke roboter!

Så jeg lurer på: det beste du kan gjøre er å prøve å være ærlig med deg selv, på hvor du ligger an i kjærlighetssorgen.

Er det kanskje fortsatt en del sorg der, og savn etter det som var? Skulle du egentlig ønske at dere var sammen? Eller var det best at dere slo opp? Og ønsker du å utforske livet som singel, ta vare på deg selv eller finne en ny?

Ingenting er rett eller galt her, det er ikke det jeg mener med det jeg skriver.

Jeg mener bare at du bør se om du kan være litt ærlig med deg selv, fordi da blir det lettere "å leve i takt med deg selv".

La meg forklare: når man prøver å være venner, men ikke helt klarer det er det gjerne fordi det er noe som er i ubalanse.

Ønske og forventning stemmer ikke overens. Når du finner ut av hva som gjør at det blir vanskelig, så kan det være lettere for deg å gjøre noe med det.

Mine forslag til hvordan du kan hjelpe deg selv med å få det litt bedre er litt forskjellig etter hvordan du har det og hvor du står:

1. Har du fortsatt kjærlighetssorg, kikk på artikkelen vår om dette under svaret.
2. Er det mer savn du opplever? Da kan artikkelen om savn hjelpe deg.
3. Bør du egentlig flytte fokuset ditt? Over på deg selv, dine ting og hvordan du kan få det bedre? Da kan vane artikkelen være god for deg.

Det kan være greit å ta en liten prat med han, og si at:

vet du, jeg sa at jeg ønsket at vi skulle være venner, og det ønsker jeg kanskje lengre frem. Men sånn om det er nå, så syns jeg det er ganske vanskelig og jeg kjenner at jeg ikke helt vet hvor jeg har deg eller vet hvordan jeg skal oppføre meg rundt deg. Det finnes ingen oppskrift på å bli venner etter at man har vært sammen, men jeg vil gjerne finne ut av det med deg. Har vi muligheten til å snakke litt om dette, og kanskje hvordan vi kan bygge opp en god relasjon som ekser igjen? Og kanskje kunne bli venner senere?

Du skrev så fint og reflektert til oss her! Kan du ikke si noe av det til han? Eller skrive det på en melding, så kan han lese den og svare deg senere. Det kan være at han ikke helt vet hva han skal si eller gjøre, men når du vet hva du vil si eller gjøre så blir det lettere for dere begge.

Her kan du også si det at det er ikke så gøy å se at han får oppmerksomhet fra andre jenter, og at dere kanskje kan skåne hverandre i en overgangsfase slik dere er i nå.

Jeg vet ikke om det passer for deg å si dette, men jeg tenker at det er helt OK å si at du blir lei deg når du ser han har det gøy med andre, og du egentlig skulle ønske det var deg. Det hadde alle blitt, sånn er det å være glad i noen.

TIl slutt vil jeg si at du kan alltid snakke med noen hvis du trenger det. Her er chatten under eller ungdomstelefonen tilgjengelig, du kan oppsøke helsesykepleier på skolen, snakke med en god venn eller klok voksen.

Uansett hva du velger, så trenger du ikke å være alene om å tenke på det. Slik som at du sendte inn spørsmålet til oss, nå er vi jo to som tenker på det sammen.

Prøv å finne ut av hva som er best for deg for første steget fremover, også finner du nok ut av ting litt etter litt. Jeg heier på deg!

Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.