Elsker kjæresten min men han har sinneproblemer. Hva gjør jeg?

Hei, jente på 19 år!

Takk for spørsmålet ditt.

Først vil jeg få sagt at det er jo ikke slik at en person er svart/hvitt - altså enten dårlig eller bra person. Du kan selvsagt være glad i/elske kjæresten din selv om han har noen sider som absolutt ikke er bra for deg og deres forhold. Så er spørsmålet hvor mye du tenker at du finner deg i av oppførselen hans og det handler vel kanskje om å sette grenser og å finne ut sammen hvor grensene går. 

Jeg tenker at det er som ved så mye annet: kommunikasjon er det viktigste. Spesielt i et forhold som man ser for seg at skal fungere over tid så er det viktig med kommunikasjon. Det høres ut som for meg at sånn som det er nå i deres forhold så er det ganske skeiv fordeling: han gjør ting som er langt over grensen (tenker jeg) i form av å klore, ta hardt i armen, ikke respektere dine meninger, blir sur for "idiotiske" ting og får deg til å føle at du ikke tør å si hva du føler fordi du er redd han skal bli super sur på deg. Det høres dermed ut som om du tar veldig mye hensyn og finner deg i (altfor?) mye fra hans side mens jeg ser ikke at du skriver at han tar hensyn til deg - og i alle fall i mye mindre grad. Så da tenker jeg at det handler om hvor grensene dine går og at dere er nødt til å kommunisere om dette.

Et forhold der du ikke tør å kommunisere hvordan du har det/hva du føler/tenker fordi den andre skal bli sur høres ikke sunt ut. Dersom han ikke klarer å respektere deg og dine grenser så høres det ikke bra ut for deg å være i dette forholdet. Det kan være veldig vanskelig å se hvor alvorlig den andre sin oppførsel faktisk er når man har veldig mye følelser for noen. Det er ikke uvanlig å ha det sånn som du har det - at du elsker noen og samtidig ser at det er noe som ikke stemmer eller ikke er greit. Det er veldig bra at du skriver til oss om det og jeg tenker også at det kanskje er lurt å finne ut om det er mulig å endre noe i forholdet dersom du tenker at det skal fortsette. 

Det er klart at det kan være mulig å finne ut av dette sammen eller å endre noe - men da må han også være med på det. Det høres ut som om det er hans reaksjonsmønster som i hovedsak trenger å bli endret. Dersom han strever så mye med å regulere følelsene sine at han blir sint/sur/klorer o.l. og så angrer etterpå så høres det ut som han har et problem som han ikke har det godt med. Da kan han be om hjelp for dette og det gjør han ved å gå til fastlegen sin eller helsestasjon for ungdom. Det er mulig å få henvisning til psykolog f.eks. Dere kan snakke om det når dere er i "fredstid" - altså ta det opp når ingen er sur/lei seg. Det er også mulig å ta kontakt med f.eks helsestasjon for ungdom sammen for å få hjelp/råd. Det er gratis å gå dit. Mange ganger kan det være lurt å få litt perspektiv på ting fra noen andre og ikke kun fra seg selv. 

Jeg ønsker dere begge lykke til. Dersom ikke han er med på at han må få hjelp/endre hvordan han behandler deg så er det lurt om du vurderer om dette er et forhold du egentlig ser for deg at du kommer til å ha det bra i på lang sikt. 

Med vennlig hilsen psykologen