r lei meg, men vet ikke hvorfor, hva skjer om jeg stryker i 1Tmatte

Hei jente!

Det er fint at du skriver til oss. Du skriver at du er lei deg inni deg, men at du ikke vet hvorfor. Du har venner og familie og glad for det meste, men likevel trist inni deg.

Jeg tenker at det har skjedd store endinger i livet ditt det siste halvåret. Fra å gå på ungdomsskole og ha det relativt stabilt og forutsigbart rundt deg, har du nå startet på videregående skole hvor det stilles større krav, du må ta valg overfor linjer og fag, du skal henge med i fagene og du fortsår ikke helt mattefaget, lærerne er nye og sikkert også en del klassekamerater som du ikke kjenner fra før .

I tillegg til alt dette skjer det mye i kroppen din i denen perioden. Og alt dettte tilsammen, kan være krevende nok. og kan gjøre at du er lei deg inni deg.

Jeg vil for det første si at det er ikke uvanlig å kjenne på tristhet og nedstemthet i perioder i ungdomme, og særlig dersom du har følelsen av at det er litt mye for deg. Jeg vil anbefaled eg å snakke med noen om hvordan du har det inni deg for da kan du begynne å nøste i ting og sortere det viktige fra det som er mer uvesentlig. Bare det å få sette ord på det du føler overfor en annen som kan lytte til deg, kan være god hjelp. Jeg vil anbefale deg å snakke med helsesykepleier på skolen din. Hun kan mye om ungdommer og hvordan de har det oghun kan være til god hjelp for deg.

Jeg vil også anbefale deg å snakke med mattelæreren din om at du sliter med å forstå. Han kan hjelpe degå forklare slik at det kan bli lettere for deg å forstå. Og kanskje kan det være en god investering å ta privattimer i matte om foreldrene dine ikke kan hjelpe deg. Det koster sikkert noen kroner, men det kan være vel verdt. Og det trenger ikek å være en lærer, men en "helt vanlig" som forstår matte,- det er ofte en kode som skal knekkes her.

Ved å ta tak i dette nå, vil du ha gode muligheter for å kunne forstå matten mye bedre ogat du ikke trenger å være redd for at du skal stryke. Snakk med foreldrene dine om dettte og hvordan de forholder seg til at du trenger litt privatundervisning.

Jeg håper du følger mine råd og at dette kan være med på at du får det lettere i hverdagen din og ikke er så lei deg inni deg etter en stund. Det kan være en bøyg å skulle snakke emd noen om hvordan en har det, men i de aller fleste tilfellene kjennes det så mye lettere ut etterpå!

Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no