Føler ingenting går min vei og alt er bare jævlig, ønsker jeg kunne slippe.

Hei.

Så flott at du har en så god innsikt og forståelse av din egen situasjon og følelser. Men jeg forstår at det er vanskelig når du opplever at det du går og kjenner på, går ut over dine relasjoner i familien. Og det er ikke bra at du er så oppgitt og tenker at du ønsker å slippe. Derfor er det bra at du tar kontakt for råd.

Samtidig er det naturlig at de en er tryggest på, er de som en lar det gå ut over når en ikke har det bra selv. For det er ikke rart at du er sint, frustrert og lei om du har alle disse kritiske og vonde tankene om deg selv, din framtid og forhold til andre. Slike tanker kan virkelig ta mye plass og slite en ut. Og når du er sliten, blir du lettere irritabel, sint og lei. Så bare ved å forstå seg selv bedre, er det lettere å forklare andre hvorfor en reagerer som en gjør.

Men det er veldig bra at dere er gode til å ordne opp og bli venner igjen. Samtidig vil jeg tro at dette er veldig slitsomt for dere alle. Kanskje det er et tegn på at dere trenger litt avstand fra hverandre og at det er på tide å tenke på å forlate redet?

Jeg vil uansett anbefale deg å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg til å finne litt ut av dine tanker, følelser og hva du bør gjøre. Da kan det være lurt å ta en prat med fastlegen din, slik at du kan få en henvisning til psykolog eller annen terapi. Det hjelper å snakke med noen når livet føles håpløst, urettferdig og kaotisk.

Jeg vil også anbefale dere som familie å ta kontakt med familievernkontoret i deres distrikt. Der kan dere få hjelp til å snakke sammen på en litt bedre måte. Kanskje trenger dine foreldre å forstå deg bedre og vite hva du strever med? Det kan gjøre dem litt mer overbærende med deg kanskje?

Og bli bevisst egne følelser på den måten at du tar ansvar for egne følelser. Det er nemlig dine tanker, tolkninger og forventninger som avgjør hva du føler. Og om du og mamma har et mønster der dere har forventninger om at dere ofte blir irritert på hverandre, kan det hjelpe om dere begge blir litt bevisst på at en har en mulighet til ta en viss kontroll.

Og vær din egen beste venn og snakk til deg selv på en annen måte. Det er lov å ha nedturer i livet, men da trenger du trøst og oppmuntring i stede for kritikk. Si det samme til deg selv som du ville til en venn som hadde på samme måte som deg. Du har muligheter, så ikke gi opp.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no