Foreldrene mine kritiserer skolearbeidet mitt. Blir lei meg og demotivert.

Hei

Jeg syns det er leit å høre at foreldrene dine snakker nedlatende til deg for matteprestasjonene dine på skolen. Ingen liker å få gjentakende kritikk eller mas av foreldrene sine. 

Kanskje er det slik at foreldrene dine er bekymra for deg og bryr seg veldig om hvordan det vil gå med deg med tanke på matte og skoleprestasjoner generelt. Og så blir de strenge og nedlatende når de egentlig bare håper det skal gå bra med deg og at du skal få til det du ønsker. Det er typisk med foreldre, at jo mer bekymra og engasjerte de blir, jo mer strenge og kritiske blir de. Men dette hjelper jo lite. Det gjør bare at ungdommen føler seg dum, og blir demotivert og lei seg, slik du så godt beskriver at skjer med deg. 

Jeg tenker du bør ta en prat med foreldrene dine om hvor såra du faktisk blir. Det er best å prate på et tidspunkt der dere er venner og det ikke i utgangspunktet er krangling/kritikk. Og gjerne på et tidspunkt der dere har god tid og det er ro rundt dere. Sett deg ned med dem og si at du vil snakke om noe som er viktig for deg, da kommer de nok til å "spisse ørene" litt ekstra. Be foreldrene dine lytte uten å avbryte. 

Så forteller du hvordan du har det, slik du har gjort i spørsmålet ditt her. Kom med så konkrete eksempler som mulig, på ting de har sagt som har såra deg. Og si hvordan du har følt deg da.

Det er om å gjøre å snakke på en annen måte en sånn dere pleier, som typisk bare ender i kritikk. Som eksempel er det typisk å starte en krangel med:

"Dere er så sykt nedlatende og dere bare klager på meg og gjør narr av hvor dårlig jeg er. Jeg er så lei av det! Slutt å snakke sånn til meg."

Men det du gjør da er egentlig bare å kritisere dem, uten å si noe om deg selv og hvordan du føler. Og du kommer heller ikke med løsninger. Da er det bedre å si noe sånt som: 

"Når dere sier til meg at dere tror jeg kommer til å stryke på prøven eller hvor god broren og fetteren min er så blir jeg faktisk mer såra enn dere kanskje skjønner. Jeg blir demotivert og lei meg. Jeg tenker at dere ikke er stolt av meg. Jeg skulle ønske dere kunne fokusere mer på de tingene jeg får til og er god til på skolen istedenfor. Jeg bryr meg faktisk om hva dere syns om meg og jeg blir lei meg når jeg føler at dere ikke er fornøyd med meg." 

Dette er bare forslag til ord du kan bruke, du må selvsagt finne ord som passer for deg! Men jeg håper du forstår poenget mitt. Og forskjellen på de to tilnærmingene. Snakk om dine egne følelser, da vil mamma og pappa trolig skjønne hvordan du har det og hva du vil at skal være annerledes. Tror du det ville funke? Det går også an å skrive det til dem i et brev eller en sms. Noen ganger kan det som står skrevet få litt annen kraft, enn bare at man sier det og det blir veldig mange ord som bare forsvinner i lufta. Er det å skrive noe som kunne funke for deg?

Til slutt vil jeg si til deg at 3 faktisk ikke er en dårlig karakter. Den er helt vanlig karakter å få. Den er på gjennomsnittet og mange elever får 3'ere uten at det er galt eller for dårlig. Man trenger ikke få toppscore i alle fag, det handler jo også om hva man liker og er god på. Dette kommer til å gå bra. 

Håper dette var til nytte for deg. Sjekk også ut artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt. De har blant annet flere tips til hvordan du kan snakke med foreldrene dine. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten