Faren min gjør narr av meg for hvor dårlig jeg er på skolen. Gutt 15

Hei

Jeg syns det er leit å høre at faren din snakker nedlatende til deg, og gjør narr av deg for skoleprestasjonene dine. Det er ikke sånn foreldre skal snakke til barna sine. 

Kanskje er det slik at faren din er bekymra for deg og bryr seg veldig om hvordan det vil gå med deg med tanke på skoleprestasjoner og utdanning. Og så blir han streng og nedlatende når han egentlig prøver å si at han håper det skal gå bra med deg og at du skal få til det du ønsker. Det er typisk med foreldre, at jo mer bekymra og engasjerte de blir, jo mer strenge og sinte blir de. Men dette hjelper jo lite. Det gjør bare at ungdommen føler seg dum, blir lei seg og redd og bare føler en større avstand til forelderen sin. Jeg vet ikke om du kan kjenne deg igjen i dette? 

Du spør hvordan du skal få faren din til å slutte å snakke til deg på den måten han gjør nå. Jeg tenker du bør ta en prat med han om dette, på et tidspunkt der dere begge er venner og det ikke i utgangspunktet er krangling, altså i "fredstid". Og gjerne på et tidspunkt der dere har god tid og det er ro rundt dere. Sett deg ned med han og si at du vil snakke om noe som er viktig for deg, da kommer han nok til å "spisse ørene" litt ekstra. Be han lytte uten å avbryte. Så forteller du hvordan du har det, slik du har gjort i spørsmålet ditt her. Kom med så konkrete eksempler som mulig, på ting han har sagt som har såra deg. Og si hvordan du har følt deg.

Det er om å gjøre å snakke på en annen måte en sånn dere pleier, som typisk bare ender i kritikk. Som eksempel er det typisk å starte en krangel med:

"Pappa, du er så sykt streng og nedlatende, du bare klager på meg og gjør narr av hvor dårlig jeg er. Jeg er så lei av det! Kan du slutte å snakke sånn til meg?"

Men det du gjør da er egentlig bare å kritisere han, uten å si noe om deg selv og hvordan du føler. Og du kommer heller ikke med løsninger. Da er det bedre å si noe sånt som: 

"Pappa, når du sier til meg at jeg ikke får til noen ting og at du tror jeg kommer inn på en dårlig skole, så blir jeg faktisk mer såra enn du kanskje skjønner. Jeg føler meg dum og jeg tenker at du ikke er stolt av meg. Jeg skulle ønske du kunne fokusere mer på de tingene jeg får til og er god til på skolen isteden. Jeg bryr meg faktisk om hva du syns om meg og jeg blir lei meg når jeg føler at du ikke er fornøyd med meg." 

Dette er bare forslag til ord du kan bruke, du må selvsagt finne ord som passer for deg! Men jeg håper du forstår poenget mitt. Og forskjellen på de to tilnærmingene. Snakk om dine egne følelser, da vil pappa trolig skjønne hvordan du har det og hva du vil. Tror du det ville funke? 

Til slutt vil jeg si til deg at jeg skjønner at du er usikker og bekymra med tanke på hvordan det vil gå med opptaket til videregående! Men husk at de fleste norske videregående skoler er gode og har høy kvalitet. De fleste lærere er flinke og omsorgsfulle. Selv om du ikke kommer inn på førstevalget ditt vil du helt sikkert oppleve at skolestarten blir spennende og fin. Du vil møte mange nye spennende medelever. Mange gruer seg mer enn det som egentlig er vits i til skolestart. Det er ikke så rart, for alt er jo nytt og usikkert. Da er det lett å tenke det verste. Men faktisk er det slik, at de fleste elever vil ikke bytte til en annen linje eller skole når de først har satt i gang studiehverdagen der de kom inn. Så vent og se, og ikke ta bekymringene på forhånd! Dette kommer til å gå bra. 

Lykke til, både med praten med pappa og med skolestart.

Vennlig hilsen familieterapeuten