Mamma stresser meg hele tiden, og jeg er redd for at far skal kidnappe meg.

Hei jente 13 år.

Når var det du snakket med moren din om alle oppgavene dine? Var det midt i en krangel, eller var det en gang dere begge var rolige og gode venner? Diskusjoner om plikter og ukelønn bør alltid gjøres i perioder hvor dere klarer å snakke sammen.

Du er 13 år, og da skal du ha tid nok til å gjøre lekser, kanskje ha fritidsaktivteter og møte venner. Alle pliktene dine, gjør de at du ikke rekker noe annet enn å være hjemme og hjelpe til? Da kan det hende du har for mye å gjøre.

Det kan være vanlig at ungdommer får ukeslønn, men det er ikke alle familier som har råd til det. Er det sånn med din mamma? Jeg skjønner godt at du ønsker deg ukeslønn. Hadde det vært mulig at du kunne fått noen småjobber et sted? For eksempel gå med avisen eller jobbe noen timer med å plassere varer i en butikk?

Det kan virke som om du må snakke med mamma en gang til, selv om du allerede har prøvd. Det er mamma som har plikt til å passe på deg og hjelpe deg, og rett til å bestemme over deg. Kanskje du kan spørre om det er en mulighet for at hun kan hjelpe deg med å få en jobb, samtidig som du kan ha færre plikter hjemme?

Hvis du skriver opp presis hva du gjorde i forrige uke, så ser hun helt konkret at det er mye. Det kan være mer nyttig å vise det frem enn at du bare sier det er mye.

Du forteller både om ting som kan være vanlige ungdoms- og forreldrediskusjoner, men også om mer krevende ting. Det gjelder forholdet mellom faren din, moren din og deg.

Faren din har ikke betalt bidrag. Dette er en sak mellom foreldrene dine, og ikke noe du skal være innblandet i. Når foreldre ikke klarer å bli enige, så må dommeren være den som bestemmer. Nå har dere anket resultatet, så da kommer det sannsynligvis en ny rettssak.

Ble du spurt om din mening i den forrige rettsaken? Det er viktig at du sier til mamma at din mening også må komme frem. 

På samme måte som du har rett til å treffe foreldrene dine, så har faren din rett til å treffe deg. Akkurat nå er du utrygg, for han kjennes som en fremmed. Kan noen være med deg for å møte faren din? Det kan jo være fint for deg å bli litt kjent med ham. Men det må føles trygt for deg.

Faren din kan absolutt ikke kidnappe deg. Han har jo ikke vært så mye inne i livet ditt. Da ville det være rart å gjøre noe kriminelt og tvinge deg. Har du noen i familien du kan spørre om dette? Og, er det noen som vet hvor han bor, selv om mamma ikke vet det?

Hva om du spør vennene dine om hvor mange plikter de har hjemme? Og hva om du spør en eller to av vennene dine om de kan være med når du skal møte pappa? På den måten kan det hende du kan føle du har noen å tenke høyt sammen med, og snakke med.

Jeg har lagt ved en artikkel til deg hvor du får oversikt over hvor du kan henvende deg om du trenger å snakke med noen med engang.

Lykke til!

Med vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no.