Hater faren min, han er så streng. Har hatt selvmordstanker.

Gutt, 15

Jeg hater faren min. For eksempel så nekter han å betale meg penger for husarbeid, og han tvinger med til det. Og dessuten, så har jeg verken PlayStation eller PC. Jeg inviterer aldri venner hjem til meg fordi jeg ikke har noen ting som er gøy. Jeg får ikke en gang og til å ha telefonen min selv. Den eneste måten jeg får telefonen min på, er hvis jeg lager frokost kl 7 hver dag. Dessuten får jeg kun en HALVTIME på telefonen hvis jeg lager frokost. Men bare fordi jeg spurte å få senke kravene, så bare gjorde han det verre til 10 minutter hver dag! Jeg får gode karakterer, men det ser ikke ut til å bry faren min. Jeg har til og med begynt å miste venner på grunn av at jeg tydeligvis aldri svarer dem på snap eller at jeg f.eks ikke gidder å spille med dem, og at jeg er så kjedelig. Unnskyldningen min, er hele tiden at jeg ikke gidder. Men greia er at jeg ikke får lov!! Har hatt selvmordstanker, eller hva kunne skjedd hvis jeg tok livet mitt. Mamma er ikke til hjelp.

Svar

Hei!

Dette høres skikkelig vanskelig ut. Faren din er alt for streng med deg, på en måte som ødelegger ungdomstiden din. Som du skriver, så mister du muligheten til viktig kontakt med venner, når du ikke får spille eller ha telefonen din.

Jeg skjønner godt at du sier du ikke gidder å f.eks spille, selv om det egentlig handler om at du har streng far. Det er ikke noe gøy å "avsløre" at man har det vanskelig hjemme. Det du gjør er på en måte å beskytte deg. Samtidig er det ikke rettferdig at vennene dine skal tenke dårlig om deg, når ingenting av dette er din skyld.

Jeg lurer derfor på om det er noen av vennene dine du kunne sagt ifra til om hvordan ting egentlig er? En du stoler mer på enn andre? Kanskje med OK foreldre og, som du kunne tatt en prat med? Det er ikke å sladre, det er å stå opp for seg selv! Noen ganger hører foreldre lettere på andre foreldre.

For jeg blir jo veldig bekymret for deg når du forteller at det er så vanskelig med faren din at du har fått selvmordstanker. Det sier noe om at du virkelig ikke orker mer av å ha det sånn du har det nå. Da må du fortelle til noen hvordan ting er hjemme!

Passer det ikke å si det til en venn så si det til en besteforelder! Eller en tante/onkel som du liker og som kan ta en prat med faren din for deg! Eller en lærer/sosiallærer på skolen din som du føler er OK?

Hvis ingen av de du kjenner kan hjelpe deg så må du si ifra til noen i hjelpeapparatet. En god start da er å ringe til Røde kors-telefonen. De du vil møte der, har som jobb å hjelpe ungdom som har det for strengt hjemme. De kan vurdere situasjonen sammen med deg. Du kan være anonym når du ringer, hvis det kjennes tryggest.

Kan du også lese mer her om hva du kan gjøre og hvor du kan søke hjelp, når du har selvmordstanker. Der vil du finne flere tips.

Det aller viktigste er at du har sagt ifra og at du ikke skal stå i dette alene. Faren din trenger at noen snakker med han og får han til å forstå at han ikke kan fortsette å være så streng som dette, for det vil ødelegge ungdomstiden din.

Bra du sa ifra her. Fortsett å reagere når foreldrene dine begrenser mulighetene dine. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 21.11.2025

Fikk du svar på det du lurte på?