Faren min er syk og nekter å sendes på sykehjem, vi må ta vare på han.

Hei!

Dette høres svært krevende ut for dere. Faren deres virker å trenge mer medisinsk hjelp enn hva han kan få ved å bo hjemme. Men så nekter han å være der denne hjelpen kan gis best. Dette er jo hans personlige valg, for han har det man kaller "samtykkekompetanse". I hovedsak betyr det at ikke helsepersonell eller pårørende kan overstyre en pasient sine egne ønsker. Du kan lese mer her om hva loven sier.

Samtidig kan verken du, søsteren din eller kjæresten til faren din tvinges til å ta ansvar for helsen hans. Dere gir klar beskjed om at dette har dere ikke kapasitet til. Og jeg tenker at det er helt rett av dere. Du og søsteren din har lov til å være andre steder enn hjemme, gjøre andre ting og være "vanlige" ungdommer. Jeg synes det er fint at dere tar vare på dere selv ved å gjøre dette.

Når faren deres kjefter på dere håper jeg dere kan tenke at det er sykdommen som snakker og ikke han. Dere trenger ikke å ta til dere kjeften, bare vit at dere gjør kloke valg i å også gjøre andre ting. Ved å være mer borte så "hjelper" dere på en måte også med å vise han at han er for syk til å ta vare på seg selv alene, hjemme.

Så hva kan dere gjøre nå?

Jeg håper dere kan komme i kontakt med noen av de ansatte på det sykehuset han er inn og ut av. Kan noen av de som har behandlingsansvar for han der være med å støtte dere i en samtale med faren deres? Hvis en tredjepart som er fagperson og objektiv blir med i samtalen så kanskje faren deres skjønner mer av hvordan situasjonen også er for dere som pårørende og dermed går med på et annet opplegg?

Snakk om alternativer! For det finnes jo flere alternativer til sykehus. Det er blant annet mulig å få hjemmebaserte tjenester som kan avlaste dere, slik at faren deres kan bo hjemme lengre med riktig støtte. Da kan helsepersonell fra kommunen han bor i komme hjem til dere og hjelpe faren deres der. Da får han både bodd hjemme, og dere får avlastning. Sjekk kommunen dere bor i sine nettsider og søk på hjemmebaserte tjenester eller avlastning.

Vurder andre steder å bo for deg og søsteren din. Har dere en forelder til dere kan være hos? Eventuelt andre i øvrig familie som kan støtte dere og ha dere boende hos seg? Det er viktig at dere blir ivaretatt om faren deres ikke har kapasitet til å være forelder. Særlig din søster som er mindreårig fortsatt, trenger en trygg voksen som omsorgsperson. Nå virker ikke faren deres å ha kapasitet til å være en slik voksen for henne. Da må andre trå til. Har dere ingen så vil jeg anbefale dere å kontakte barnevern.

Jeg kan tenke meg at du og søsteren din nå veksler mellom bekymring, irritasjon og håpløshet ovenfor faren deres. Det er veldig forståelig at situasjonen er vanskelig og det er lov å kjenne på vonde følelser. Men bruk de voksne ressursene dere har rundt dere til å både snakke fornuft med faren deres og finne alternative steder for dere å være. Og vit at dere gjør helt rett i å sette foten ned og å si ifra at dere ikke ønsker å fortsette situasjonen slik den er nå. Dere skal få være døtre og ikke helsepersonell. Alt godt til dere!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no