Er far syk når han blir illsint og truende? Er det ulovlig oppførsel?
Jente, 15
Pappa kan være verdens beste, men og den værste. Blant vennene mine er han alltid kul og de digger han. Jeg kan også digge han, han kan være kjempesnill og omsorggsfull og veldig støttende. Han gir meg alltid ting jeg trenger og er gavmild. Men av og til blir han en annen person, det svartner for han. Han kan bli veldig sint, han brøler høyt og er truende. Han har truet med alt fra å skyte katten til å flytte, eller banke opp. Men han truer ikke med å banke meg, men mamma. Ganger har han tatt bilnøkler og skrudd av nett og gjort oss stuck. Han har aldri vært fysisk mot meg utenom en gang han tog hardt tak i meg og rev i håret mitt. Når vi ble venner igjen var det jeg som måtte si unnskld. Hver gang han klikket er det alltid meg eller mamma sin feil. Noen perioder er jeg redd han og ønsker han død. Men andre ganger elsker jeg han og vil ikke ha noen andre. Har pappa en sykdom, eller er han gal? Gjør han noe ulovlig?
Svar
Hei
Så fint at du tar kontakt med oss når ting er vanskelig :-) Situasjonen som du beskriver skjønner jeg er slitsom å leve med. 
For å besvare spørsmålene dine først; svartjenesten er ikke i posisjon til å fastslå om det ligger noen sykdom bak oppførselen til faren din. Med begrepet 'gal' forstår vi i våre dager, psykisk lidelse - som også forstås som sykdom.
Det kan være straffbart å utsette andre for vold. Du beskriver at han en gang har tatt hardt i deg og revet deg i håret. Dette kan forstås som fysisk vold.
Du og din mor utsettes for trusler om vold, noe som forstås som psykisk vold. Det kan være straffbart. Å tenke at han i alle fall har et sinneproblem, er nærliggende.
Uansett fremstår beskrivelsen av hvordan dere stort sett har det, som at hverdagen er uforutsigbar, at dere går i alarmberedskap og bare venter på neste utbrudd. Det oppleves sannsynligvis som skremmende når han roper og brøler, og øynene hans svartner.
Nå skriver du ingenting om hva din mor tenker i forhold til faren din. At faren din også kan vise seg som omsorgsfull og kjempesnill, kan noen ganger gjøre det vanskeligere å gjøre grep for å få det bedre - fordi det kan oppleves som drastiske. Så er det fare for at hvis ingen gjør noe, vil ingenting heller endre seg og bli bedre.
Slik jeg forstår beskrivelsen din, tenker jeg at det må få en slutt. Det ene er at din mor kan ta deg med og flytte fra han. Noen ganger kan situasjonen være så vanskelig at en ikke kan si fra til mannen sin at man vil gå fra han, fordi man frykter at det kan utløse ny vold.
Noen ganger starter et samlivsbrudd med at mor og barn drar til et krisesenter. Man kan også ringe krisesenteret på forhånd og avtale. Dere finner det nærmeste krisesenteret her: http://www.psynett.no/liste-over-krisesentre-i-norge/
Om din mor ikke tenker å forlate faren din, kan du selv enten ta kontakt med barneverntjenesten og fortelle hvordan dere har det.
I tillegg kan du alltid snakke med helsesykepleier (helsesøster) på skolen, eller på helsestasjonen. Sammen kan dere finne ut hva som kan være nyttig i akkurat din situasjon.
Du kan også ringe alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Der vil du få snakke med en hyggelig voksen, som kan hjelpe deg med saken - slik at livssituasjonen din blir bedre.
Jeg legger med lenker til noen artikler som kanskje kan være interessante for deg.
Håper at dette var til hjelp. Lykke til :-)
Med vennlig hilsen Familieterapeuten
Besvart: 3.3.2020
Oppdatert: 3.3.2020
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
