Jeg blir truet og slått. Hva bør jeg gjøre?

Hei,

Så modig du er som forteller om hvordan du har det. For å begynne med det som er helt klart - det du opplever er ikke bra, det er ulovlig og jeg forstår at du står i en virkelig vanskelig situasjon. Jeg ville blitt veldig forvirret av å både bli slått og samtidig vite at andre vet om det - uten gjøre noe med det. Det kan virke som om det er en slags aksept i familien din, men det kan være at din far skaper en slags frykt som gjør din bror og din mor litt handlingslammet; at de rett og slett ikke er istand til å gjøre noe med den uretten de ser.

Dette er vold!
Om din far ikke hadde slått deg eller dratt deg i ørene ville jeg likevel sagt at det er vold. Det er helt klart fysisk vold, men truslene han kommer med er psykisk vold. Dessuten kan det din mor og bror utsettes for være en form for latent vold. Les gjerne mer om vold på DinVeiUt.no.

Du lurer på hva du bør gjøre, og du har allerede begynt å gjøre det rette - du har sagt ifra. Du beskriver en situasjon hvor det er flere hos deg som trenger hjelp.

Din far trenger hjelp til å bli en bedre far, og til å forstå konsekvensene av sine handlinger. Forhåpentligvis er han en annen utgave av seg selv når han gjør som han gjør - med det betyr ikke at det er greit. Du er et barn - han er voksen. Han er din far, og du fortjener å kjenne deg elsket av begge dine foreldre, og du fortjener ikke å leve i frykt. Du fortjener heller ikke å "bli vant til" vold. Du fortjener å bli heiet på, klemt på og beskyttet.

Din mor og din bror trenger hjelp til å vite hva de skal gjøre med det de er vitne til - jeg kan tenke meg (eller jeg håper at) de opplever at det er vanskelig å gripe inn, og at de kjenner at det er problematisk å ikke gjøre noe med det de ser. Å velge likegyldighet kan være vondt - selv om man opplever at man ikke har et valg...

Du trenger hjelp, da du både opplever vold, og lever med nær familie som ikke får til å hjelpe deg - enten fordi de er enige i volden eller fordi de ikke er istand til gjøre noe.

Jeg håper du kan og at du klarer å fortsette å si ifra. Du må gjerne ta kontakt med Alarmtelefonen for barn og unge; du kan ringe eller du kan chatte, og du kan få hjelp til å sortere vanskelige tanker. Det er ganske forståelig om du er forvirret, for du er nok glad i pappa'n din. Har du tanker som står i konflikt med hverandre er det ganske vanlig - og det kan være godt å ha en trygg voksen å prate med, og få en forståelse for at du ikke er alene, samt at det finnes hjelp å få.

Jeg håper du nå vet litt mer om hva du kan gjøre, og at du kan se at det finnes hjelp å få - og at dette kan bety at barneverntjenesten bør få en bekymringsmelding. Se gjerne vedlagte artikler - de har alle som mål at du skal ha det bra.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111 eller chatte via www.116111.no. Erfarne vakter besvarer telefon og chat hele døgnet. Du velger selv om du vil være anonym.