Kroppslige og følelsesessige reaksjoner etter å ha vært utsatt for vold

Hei

først vil jeg takke for at du tar kontakt og forteller om noe som høres veldig vondt og vanskelig ut. Hjemme er et sted som skal være trygt, og ikke et sted hvor foreldre (faren din) utsetter deg for vold. For det du forteller er at du har vært utsatt for er fysisk og psykisk vold, noe som gjør vondt og som setter seg i kroppen også etter at det er over. Det du beskriver er helt normale reaksjoner. Selv om faren din ikke lenger gjør dette mot deg, husker kroppen din hvor redd du var, noe som gjør at når noe som minner om det (noen tar i hardt i et dørhåndtak, hever stemmen, eller banker aggressivt på døra) går kroppen din tilbake i forsvarsmodus. Som sagt, dette er helt normalt, men kan også være godt å få snakket med noen om. For noen vil det være god nytte i å snakke med en voksen en har tillit til i familie eller nettverk, for andre kan det beste være å snakke med en profesjonell som kan mye om hvordan kroppen reagerer, og hvordan du kan få hjelp til å "ta tilbake" deg selv. Hvis du har en helsesykepleier på skolen kan de være til hjelp, enten som samtalepartner eller for å hjelpe deg videre. 

Du skriver at faren din ikke lenger slår deg. Det er bra! Det er ikke lov å slå barn, ungdom eller andre. Hvis du er redd for at det skal skje igjen, er et forslag å ta kontakt med barneverntjenesten for å be om hjelp. Du kan også, hvis det kjennes ok og en mulighet, snakke med moren din om hvordan dette har vært for deg. Familievernkontoret er et sted hvor familier kan få hjelp til å få det bedre sammen. Jeg skulle ønske for deg at dere fikk mulighet til å snakke sammen om det som har skjedd sånn at faren din får innblikk i hvordan dette har vært for deg. 

Det er alltid den voksne/den som slår sitt ansvar å ikke slå. Det må du aldri glemme.

Ønsker deg alt alt godt! 

GLM