Orker ikke å bo hjemme, far kritiserer mye. Jente 18 år

Hei

Dette høres ikke noe greit ut! Du forteller om flere ting ved din fars oppførsel som gjør forholdet dårlig mellom dere: Han kritiserer deg, han skremmer deg og han lager avstand mellom dere ved å være autoritær.

I utgangspunktet er det jo normalt at foreldre og ungdommer blir irriterte på hverandre, og konflikter kan oppstå innimellom. Det er med andre ord vanlig at foreldre og ungdommer krangler. Men når du opplever faren din sint og brølende såpass ofte som det du beskriver her, tenker jeg at det er for mye i forhold til hva som er OK oppførsel av en forelder. Det høres ut som at du og faren din har lite nærhet og lite god kontakt. Det er jeg lei meg for å høre. Jeg forstår at det går inn på deg og at du får lyst til å flytte.

Ut ifra det du forteller at faren din sier og gjør, høres det ikke ut som at han har det noe bra med seg selv heller. Kanskje har han mye stress inni seg, som går ut over deg? Du forteller at også mamma klager en del. Kan det hende at det er vanskelig mellom foreldrene dine, og at dette går ut over deg? Det er ganske vanlig at foreldre kjefter på barna sine når det egentlig handler om problemer som hører voksenlivet til. 

Eller det kan hende at faren din føler at han ikke klarer å være forelder for deg/oppdra deg slik han egentlig vil og så ender han opp med å kjefte på deg for dette? Et eksempel er jo din beskrivelse av det med vennen din og bildøra. Kanskje han egentlig tenker: "det er viktig for meg å lære datteren min å være hjelpsom mot venner" og når han tenker at han ikke har klart å lære deg det slik han vil så kommer det ut som klaging på deg, og en stygg kommentar som "hvorfor er du så egoistisk?". Det er dårlig gjort mot deg, tenker jeg! 

Stress og bekymringer kan gjøre foreldre sinte og kritiske. Det er som om de vanskelige følelsene tyter ut på de som er i nærheten, i dette tilfellet er det deg. Gir denne forklaringen mening? Jeg tenker det er viktig at du forstår faren din sin oppførsel som faren din sitt problem. Det er ikke noe galt med deg selv om han ikke er grei med deg. Han har ansvar for å være en trygg og støttende forelder for deg, uansett hvordan han har det med seg selv.

Kunne du tenke deg å fortelle til faren din hvordan du har det med han om dagen? Det kan være viktig for han å høre at måten han oppfører seg på faktisk går inn på deg. Bare da kan han få mulighet til å endre seg. Hvis du finner en passende anledning kan du fortelle litt om følelsene du får av at han blir sint, brøler, kommer med krenkende kommentarer. Det finnes mange slags følelser, og man kan føle mange ting på en gang. Hva føler du? Du skriver at du kan bli sint tilbake. Når man viser frem sinne kan det lett gjøre at den andre parten bare går i forsvar og brøler ennå høyere. Så tenk etter om det også er noen andre følelser bak der som du også kjenner på.  Blir du såra? Blir du lei deg? Blir du redd når han hever stemmen? Andre følelser du kan kjenne på?

Kom med konkrete eksempler på situasjoner som gir deg vonde følelser.  Hvis du kan klare å fortelle slike ting om deg selv kan det hende faren din forstår alvoret og hvor langt dette har gått, uten at han føler at du klager på han eller krangler med han. Dette er også en måte å forsvare seg selv på, selv om det ikke er å bli sint tilbake. Det er din far sitt ansvar å ta tak i situasjonen og endre den, eller eventuelt be om hjelp utenfra om han kjenner at han ikke klarer det alene.   

Hvis det ikke blir noe bedre tenker jeg at du bør vurdere å flytte ut. Du er 18 år gammel, så du har lov til å gjøre som du vil. Har du ideer om andre steder det kunne være mulig for deg å bo? Har du eldre søsken eller andre familiemedlemmer du kunne vært hos en periode? Eller andre voksne du stoler på som kunne hjulpet deg nå?

Les flere tips om hvordan du kan gå frem om du ønsker å flytte for deg selv i denne fine artikkelen vi har laget på ung, om det å flytte og hva det koster. Husk også at det finnes flere hjelpetelefoner dersom du trenger å snakke med noen om hvordan du har det hjemme. Sjekk f.eks ut kors på halsen eller familievernkontoret der du bor. Der finnes det mange gode voksne fagpersoner å snakke med som kan gi deg råd og hjelpe deg videre i den situasjonen du nå er i. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten