Har fått et problematisk forhold til mamma og vurderer å flytte
Jente, 20
Hei. Jeg har har problemer med mitt forhold til mamma. Forholdet våres har aldri vært dårlig, men det begynte når jeg ble 18. Hun begynte å forskjellsbehandle mellom meg og mine søsken, og begynte å slenge flere negative kommentarer om bla. hvordan jeg kler meg. Jeg har flere ganger prøvd å snakke med henne, men hun ignorer hva jeg prøver å si. Jeg er jo glad i henne enda, og vil så gjerne fikse vårt forhold. Samtidig føler jeg at jeg ikke kan si noe heller da hun enda er min mor, og pappa kommer til å prøve å beskytte mamma. Er også bare lei. Jeg har tenkt lenge på dette, og det får meg til å bare stresse og klaret ikke å følge godt med på skolen. Jeg skal studere til høsten, og tenkte meg egentlig å studere i min hjemby, men jeg orker ikke tanken på situasjonen hjemme i minst 3 år til. Vurderer sterkt å flytte, men er så usikker. Hva burde jeg gjøre??
Svar
Hei
Det er leit å høre at du har fått et så dårlig forhold til mamma i den siste tiden. Til en viss grad er det jo ikke uvanlig at relasjonen mellom foreldre og barn endrer seg i takt med barnets alder. Nå er du 20 år og har sikkert mer behov for selvstendighet og for å få vise hvem du er helt uavhengig av familien din. Mamma kan ikke bestemme noe over deg lenger slik hun kunne før. Kanskje er det vanskelig for henne dersom din "stil" eller måten du fremstår på går imot det hun tenker er bra/fint? Kanskje er det også vanskelig og sårt for henne å ikke få ta valg å vegne av deg lenger? Hun mister på en måte litt kontroll over deg. Og måten hun viser denne sårheten på er å kritisere eller klage. Det er litt typisk at man gjør sånn som forelder når barna blir større. Tror du noe av dette stemmer for hvordan det er mellom deg og moren din?
MEN - uansett om det er en forklaring på situasjonen betyr det ikke at det er greit å slenge negative kommentarer til barnet sitt. Hvis mamma fortsetter slik mister hun muligheten til viktig kontakt med deg. Og jeg vil tro, ut ifra det du skriver, at det er viktig for deg at dere har kontakt selv om du begynner å bli voksen!
Du skriver at mamma ikke vil høre når du forsøker å si noe. Jeg vil likevel oppfordre deg til å prøve igjen! Snakk sammen en gang dere har det fint, det er rolig rundt dere og god tid. Fokuser på målet ditt - nemlig at du er glad i henne og vil fikse forholdet mellom dere. Si at du blir veldig lei deg av måten hun snakker til deg på. Si at du ønsker deg av moren din at hun fokuserer på det du får til og det som er fint med deg. Hvis du klarer å si noe om dette uten å klage på henne har du fått til noe bra. Det er ofte slik en god prat kommer i stand. Man sier noe om seg selv og sine følelser uten å kjefte på den andre.
Hvis det ikke blir bedre, eller hvis det blir umulig å få mamma til å forstå, så anbefaler jeg deg å flytte et annet sted å studere. Du trenger ikke flytte så langt. Men det å få nye opplevelser på et nytt sted og kjenne hvordan det er å klare seg selv, kan være av stor betydning for deg og hvordan du har det med deg selv. Når du nå er så voksen som 20 år vil du trolig klare deg helt fint alene uten foreldrene dine i nærheten i hverdagen. Og kanskje kan også litt avstand mellom deg og mamma få forholdet deres til å bli bedre? Da rekker dere å savne hverandre. Og mamma kan øve på å gradvis slippe kontrollen over deg og se at du klarer deg bra likevel. Og så kan du komme hjem som en gjest og ikke som et barn hun skal bestemme over eller mene noe om.
Jeg håper dette ga litt inspirasjon, og svarene du trengte. Jeg ønsker deg lykke til videre, uansett hva du velger å gjøre. Jeg har funnet frem noen artikler til deg som ligger under svaret mitt. Sjekk dem ut før du evt prater med mamma på nytt!
Vennlig hilsen familieterapeuten
Besvart: 3.3.2020
Oppdatert: 3.3.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
