Mamma er så frekk mot meg.

Hei

Du beskriver et forhold mellom deg og mamma som ikke høres noe godt ut. Du skriver at hun eksploderer som en bombe og får deg til å gråte og at du har det så vondt med dette at du kan få lyst til å dø. Det høres alvorlig ut.

Jeg får tanker om at det er mye sinne og kjeft hjemme hos dere? Til en viss grad er det jo ikke uvanlig at foreldre og ungdom har konflikter. Når barn blir ungdom har de mer behov for selvstendighet og de går oftere i mot det foreldrene vil. Inni ungdomskroppen løper følelsene løpsk og det er typisk å få sterkere følelsesutbrudd - eller å ville isolere seg og ikke snakke med foreldrene.  Da kan gjerne foreldre forstå dette som dårlig oppførsel eller at man er hensynsløs. Da er det lett å begynne å kjefte, bli sint, eksplodere, slik moren din gjør. Tror du noe av dette stemmer for hvordan det er hjemme hos deg?

MEN - uansett om det er en forklaring på situasjonen betyr det ikke at det er greit å kjefte masse hele tiden. Hvis mamma fortsetter slik mister hun muligheten til viktig kontakt med deg. Det hjelper sjelden å kjefte. Kjeft gjør stemningen verre og relasjonen mellom dere blir dårligere. Kjeft og nedlatende kommentarer får oss ikke til å forstå hva den andre egentlig ønsker, selv om det er sånn det ofte blir brukt.

Jeg tipper at mamma ikke helt forstår hva det gjør med deg når hun eksploderer. Og jeg tipper at mamma egentlig ikke vil være sur! Hun vil nok egentlig at du skal ha det bra! Kanskje er hun sliten selv? Kanskje er hun bekymret for deg på noe vis? Kanskje har hun masse stress inni seg som handler om noe annet (f.eks jobben) og så klarer hun ikke styre følelsene sine. Er det andre ting du kan komme på som du tror plager mamma? 

Du spør hva du skal gjøre. Det jeg oppfordrer deg til er å forsøke å si ifra til mamma hvor lei deg du blir av dette. Det hjelper å snakke sammen i "fredstid". Sett dere ned i ro og fred FØR det blir eksplosjon. Da vil du merke at det er lettere å diskutere og snakke rolig. Er det noen tidspunkt på døgnet du merker at dere pleier å ha det bedre enn andre? 

Hvis du finner en passende anledning kan du si at du blir veldig lei deg av måten mamma snakker til deg på. Si at du ønsker deg at dere snakker roligere til hverandre og at hun også fokuserer på det du får til og det som er fint med deg. Hvis du klarer å si noe om dette uten å klage på mamma har du fått til noe bra. Det er ofte slik en god prat kommer i stand. Man sier noe om seg selv og sine følelser uten å kjefte på den andre. 

Tenk også etter om det er ting du liker å gjøre sammen med mamma som dere ville hatt glede av. Hvis det føles OK for deg kan du spørre om dere skal gjøre noe sammen. Da viser du at du fortsatt bryr deg og vil ha det bra med henne. Det kan være en vekker for mamma som gjør at hun skjønner at du ikke vil krangle mer. 

Hvis du syns det er vanskelig å starte en slik prat med mamma kan du kanskje vise henne svaret mitt her til deg? Så kan snakke litt ut ifra det. Eller du kan skrive et brev. Noen syns det er lettere sånn. Brevet kan både skrives og leses i ro og fred. Man får tid til å ta inn over seg det som står der. Jeg håper noe slikt vil kunne gjøre det lettere for dere å kommunisere. Så blir det mindre eksplosjoner og mer respekt.

Men hvis det bare blir verre, enten ved at du fortsetter å skade deg selv eller ved at mamma bare kjefter mer og mer, må du ta kontakt med noen andre voksne for å få hjelp. Se i artiklene jeg har lagt ved under, for tips til hvor du i så fall kan ta kontakt.

Lykke til videre!

Vennlig hilsen familieterapeuten