Mamma er ofte sur på meg og kjefter.

Hei jente 14 år!

Du beskriver et forhold mellom deg og mamma som ikke høres noe godt ut. Det du forteller at moren din sier til deg, f.eks at hun hater deg, er ikke OK! Hvis moren din ikke har venner er det ikke din skyld. Voksne har ansvar for seg selv og sitt eget sosiale liv. Og voksne har et ansvar for å støtte og vise omsorg til barna sine! Selv om det til en viss grad er vanlig at foreldre og barn krangler og da kan si ting til hverandre som de egentlig ikke mener, er det du forteller om her over grensen for hva som er greit. Det høres ut som mamma har sagt dumme ting til deg for mange ganger. Når du forteller at du kan få tanker om at livet ditt ikke er verdt å leve, blir jeg bekymra. Det høres ut som at mammas kommentarer har gjort at du har vanskelig for å tenke godt om deg selv. Men du er verdifull akkurat som du er!

Jeg syns det høres ut som at moren din ikke har det noe bra med seg selv. Kanskje føler hun ikke at hun klarer å være mamma slik hun egentlig vil? Og så viser dette seg som kjeft og stygge kommentarer, det "tyter" liksom ut på deg selv om dette ikke er din skyld. Hvis mamma fortsetter slik mister hun muligheten til viktig kontakt med deg. Det hjelper sjelden å bli sur eller kjefte, ungdommen blir sjelden bedre på skolen av den grunn, for eksempel. Kjeft og nedlatende kommentarer får oss ikke til å forstå hva den andre egentlig ønsker, selv om det er sånn det ofte blir brukt. Hvordan stemmer dette for deg, er du enig? Tror du mamma er enig dersom du snakket med henne om dette?

Jeg tipper at mamma ikke helt forstår hva det gjør med deg når hun kjefter så mye på deg eller aldri gir inntrykk av at noe du gjør er godt nok. Og jeg tipper at mamma egentlig ikke vil være sur! Jeg tipper hun egentlig vil at du skal ha det bra! Kanskje er hun sliten selv, oppgitt over at du ikke gjør det hun tenker du burde av skolearbeid eller bekymret for deg på noe vis? Kanskje har hun  har masse stress inni seg som følge av dette, og klarer ikke styre følelsene sine. Er det andre ting du kan komme på som du tror plager mamma? 

Her er et eksempel: Mamma sier: "jeg er så lei av deg, du klarer jo ikke få bedre karakterer, du bare ødelegger for familien!". Men det hun kanskje egentlig mener, er: "jeg er bekymret for deg samtidig som jeg har mye stress med meg selv. Jeg vil så gjerne hjelpe men jeg vet ikke hvordan. Dette er vanskelig for meg" Hvilke av de to setningene ville vært best for deg å høre? Trolig den siste. Da sier mamma noe om seg selv og hva hun føler, uten å klage på deg. Det pleier å gjøre en forskjell. For da er det lettere å lytte, man forstår mer av hvordan den andre har det og hva den andre egentlig vil og trenger. 

Det jeg syns du skal gjøre er å forsøke en gang til å si ifra til mamma. Det hjelper å snakke sammen i "fredstid". Sett dere ned i ro og fred FØR det braker løs med surhet og kjeft. Snakk sammen utenfor kranglingen. Da vil du merke at det er lettere å diskutere og snakke rolig, ut ifra dine egne perspektiver. Er det noen tidspunkt på døgnet du merker at dere pleier å ha det bedre enn andre? 

Hvis du finner en passende anledning kan du si at du blir veldig såra av det hun kommenterer og at du kan føle at hun ikke bryr seg om deg. Si at du faktisk har tenkt at det var bedre at du døde den dagen du ble født og at dette er en vond tanke for deg å ha. Hvis du kan klare å fortelle slike ting kan det hende mamma forstår alvoret og hvor langt dette har gått. Da er det mamma sitt ansvar å ta tak i situasjonen og endre den, eller eventuelt be om hjelp utenfra om hun kjenner at hun ikke klarer det alene.  

Hvis du syns det er vanskelig å starte en slik prat med mamma kan du kanskje vise henne svaret mitt her til deg? Så kan snakke litt ut ifra det. Eller du kan skrive et brev. Noen syns det er lettere sånn. Brevet kan både skrives og leses i ro og fred. Man får tid til å ta inn over seg det som står der. Jeg håper noe slikt vil kunne gjøre det lettere for dere å kommunisere. Så blir det mindre stygge kommentarer og mer respekt. Det er flere tips i artiklene jeg har lagt ved under.

Der er det også tips til hvor du kan ta kontakt for å få hjelp utenfra dersom du ikke vil eller får til å prate med mamma selv. Det er viktig at du søker annen hjelp eller sier ifra til noen andre, dersom det ikke hjelper å prate sammen. For slik du har det nå kan det ikke fortsette.

Jeg håper dette ga det litt tips og inspirasjon. Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten