Gutt 13. Får mye kjeft av mamma og pappa

Hei

Situasjonen du beskriver er det nok mange som kan kjenne seg igjen i. Det blir oftere mer kjeft og surhet i familien når barna nærmer seg ungdomsalder, det er helt normalt. Dette handler om at ungdommer gjerne trekker seg mer vekk fra foreldrene sine fordi de ikke trenger dem like mye som de gjorde da de var barn. De søker gjerne informasjon og støtte andre steder enn hjemme, f.eks hos trenere, venner, skole. Det er ikke lett for alle foreldre når det skjer.

Det er vanlig å rett og slett mislike foreldrene sine i ungdomstiden, og tenke at de er masete og håpløse, det er en naturlig del av det å løsrive seg. I tillegg er det lettere å få sterkere følelsesutbrudd når man er ungdom, og man kan bli sløvere. Det handler om hjernens utvikling og om hormoner. Slike tegn kan foreldre tolke som at ungdommen deres er uhøflig, utakknemlig eller provoserende. Og de reagerer med å kjefte enda ungdommen egentlig bare oppfører seg som ungdommer flest. Gir dette mening for hvordan det er hos dere? 

Men uansett om det er en forklaring så er det jo ikke noe greit at kjeftingen bare øker mer og mer. Jeg syns du skal si ifra til foreldrene dine at du ikke liker det. Det kan hende de ikke skjønner at det går inn på deg!

Snakk gjerne med dem en gang dere er venner og det er rolig. Kanskje når broren din har lagt seg? Si til dem at du vil snakke om noe som er litt vanskelig for deg, og at du vil de skal høre på deg uten å avbryte. Kom med så konkrete eksempler som mulig på det du opplever som kjeft og når du tenker at de er sure. Fortell også om i hvilke situasjoner du føler deg urettferdig behandlet i forhold til broren din. Fortell gjerne noe om dine følelser! Hvis du snakker ut ifra deg selv er det lettest.

Det er for eksempel ikke lurt å si: "Dere bare kjefter og er sure hele tiden, dere tar alltid broren min sitt parti". Da kommer du med kritikk og de vil trolig reagere med å kritisere deg tilbake. 

Si heller noe sånt som: "i det siste har jeg blitt mye sliten og lei meg fordi jeg opplever å få så mye kjeft. Når dere sier (x) og gjør (x) så blir jeg faktisk såra. Når dere legger skylda på meg enda det er broren min som har gjort dumme ting så føles det urettferdig. Jeg vil at vi skal snakke til hverandre på en hyggeligere måte"

Hvis du klarer å si noe om deg selv, din opplevelse og hvordan du føler har du klart noe bra. Jo mer du kan si om dine følelser uten å klage direkte på mamma og pappa, jo bedre er det. Spør dem også om det er noe de vil at du skal bli litt flinkere til, eller noe de opplever som de vil fortelle om. Vær villig til å gjøre endringer du og.

Si også hva du vil istedenfor: For eksempel at du ønsker deg at dere snakker roligere til hverandre og at mamma og pappa også fokuserer på det du får til og det som er fint med bare deg. Jeg tipper, at hvis de gjør det, og hvis du også tenker etter hvordan du snakker til dem og er oppmerksom på hva de ønsker av deg, så vil det bli bedre. 

Det at du skriver inn hit og det at du har tenkt over hvordan mamma og pappas oppførsel påvirker deg, får meg til å tenke at du bryr deg om familien din og at du ønsker et bedre forhold til dem. Dette er jo egentlig veldig fint. Husk på at dette er det du vil få til, når du snakker med dem. 

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten