Blir lei av at foreldrene mine bestemmer alt - er det normalt?

Hei

Det er helt normalt å bli lei av familien sin! I disse dager, hvor Corona-utbruddet herjer og alle familier må være mye mer hjemme sammen enn til vanlig, kan det bli ekstra ille og små problemer kan føles store. Det er mange som skriver inn til oss om akkurat dette nå, og som føler på det samme som deg.

Det er ikke rart i det hele tatt at du blir lei av familien din når de maser på deg om å gjøre ting og at de blir sinte når du ikke gjør det de sier. Selv om det er normalt å forvente av foreldre at ungdommer skal hjelpe til hjemme, er det ikke greit å bli sint eller kjefte om det blir uenigheter. I tillegg skriver du at du får nedlatende kommentarer på utseendet ditt, av både mamma og brødrene dine. Det syns jeg ikke er noe greit. Slik skal ikke familiemedlemmer snakke til hverandre. Jeg blir glad for å høre at du har gode venner som snakker oppløftende til deg. Jeg blir også glad for å høre at du selv er fornøyd med kroppen din og at du vet at du bra nok og fin nok akkurat som du er. Lytt mer til de menneskene som løfter deg opp og som gjør deg sterk og glad. Da vil du ha det bedre med deg selv!

Hvis mamma fortsetter slik hun holder på nå, mister hun muligheten til viktig kontakt med deg. Det hjelper sjelden å kjefte eller klage. Kjeft og nedlatende kommentarer får oss ikke til å forstå hva den andre egentlig ønsker, selv om det er sånn det ofte blir brukt. Slik du skriver - det mamma sier og gjør, får deg bare til å bli lei. Det er mamma sitt ansvar, som voksen forelder, å sørge for at du har det bra hjemme. At du tenker godt om deg selv og at dere familiemedlemmer kan ha god kontakt og at det føles trygt for deg hjemme. 

Jeg syns du skal forsøke å si ifra til mamma hvor mye alt dette går inn på deg. Det hjelper å snakke sammen i "fredstid". Sett dere ned i ro og fred FØR det blir klaging, eller FØR mamma blir sint eller du blir for lei. Da vil du merke at det er lettere å diskutere og snakke rolig. Er det noen tidspunkt på døgnet du merker at dere pleier å ha det bedre enn andre? I sofaen på kvelden? I bilen? Rundt middagsbordet?

Hvis du finner en passende anledning kan du si at du føler deg sliten og lei av måten du og mamma snakker til hverandre på. Si at du ønsker deg at dere begge snakker roligere til hverandre og at hun også fokuserer på det du får til og det som er fint med deg. Si at du ikke liker at hun kommanderer deg. Si at du syns det er ubehagelig at hun blir sint. Hvis du klarer å si noe om dette uten å klage på mamma har du fått til noe bra. Det er ofte slik en god prat kommer i stand. Man sier noe om seg selv og sine følelser uten å kjefte på den andre. En del av det du føler er jo også hvor mye du elsker familien din. Det er fint for mamma at du minner henne på det. Alle liker å kjenne seg elsket. Det er vanskeligere å være sur på noen man vet at elsker en.

I tillegg kan det være lurt at du viser at du er villig til å ta ansvar for både deg selv og familien. Si f.eks at du vet at det er viktig å bevege deg. Og at du skal hjelpe til hjemme med rydding og lignende. Men at du vil ta ansvar for dette selv, og at det ikke er motiverende å bli klaget på eller kommandert rundt.

Men hvis det bare blir verre ved at mamma bare blir mer og mer kommanderende og klagete, må du ta kontakt med noen andre voksne for å få hjelp. Se i artiklene jeg har lagt ved under, for tips til hvor du i så fall kan ta kontakt.

Jeg håper dette var til hjelp. Jeg håper dere får det bedre hjemme snart!

Vennlig hilsen familieterapeuten