Brødrene mine kaller meg stygge ting uten at mamma gjør noe med det.

Hei

Dette høres ikke noe greit ut. Det er ikke OK at brødrene dine er slemme mot deg og sier til deg at "du er feit". Og det er i alle fall ikke OK at mamma ikke tar deg på alvor og gjør noe med det. Familiemedlemmer bør gi hverandre oppmuntring og støtte, basert på hvem de er som personer og ikke basert på hvordan kroppene deres ser ut. Jeg skulle ønske både brødrene dine og mamma kunne forstå dette. 

Når du skriver at du mister matlysten av det som skjer hjemme, forstår jeg at dette er ganske alvorlig og at du ikke har det noe bra. Da er det viktig at du tar grep! Det var fint at du skrev inn hit og fortalte det. Kanskje skal du forsøke å snakke med moren din en gang til om det du opplever med brødrene dine? Kunne du klare det, tror du? Moren din er tross alt den voksne og hun er forelderen din. Dermed har hun ansvaret for at dere alle behandler hverandre med respekt og at det er trygt for dere alle å bo hjemme.

Slik kan du gjøre det: Finn et tidspunkt der det er rolig rundt dere og du og mamma har litt tid. Helst når du vet at brødrene dine ikke er der på en stund. Når man er rolig snakker man bedre sammen og man lytter også bedre. Så kan du si at du vil at mamma skal høre på det du har å si uten å avbryte. Si at du blir veldig lei deg av måten brødrene dine snakker til deg på, og at du opplever at de er slemme mot deg. Kom med så konkrete eksempler som mulig på ting de har sagt eller gjort som har såra deg. Jo mer konkret du kan være, jo lettere vil det bli for moren din å kjenne seg igjen i det du sier, og forstå deg. Kanskje har hun ikke forstått deg så godt tidligere?

Si hvilke følelser slike situasjoner gir deg. Hva føler du? Blir du såra? Føler du skam? Sinne? Irritasjon? Blir du lei deg? Man kan ha mange følelser på en gang. Jo mer du kan si om dine følelser uten å klage direkte på de andre i familien, jo bedre sjanse er det for at moren din vil lytte og ta til seg det du sier. Du kan be moren din følge ekstra godt med når dere alle er sammen, slik at hun kan slå ned på det brødrene dine sier og gjør når hun ser og opplever det selv. Kanskje kan dere bli enige om noe moren din kan si til brødrene dine når det oppstår nye situasjoner, som du føler deg komfortabel med at hun sier? F.eks: "når dere sier til søsteren deres at hun er feit, så blir hun faktisk mer lei seg enn dere har forstått. Selv om dere bare tenker at det er tull og useriøs søskenkrangling så gjør det noe med henne og det er viktig at dere tar henne på alvor og slutter å snakke sånn."

Du kan også tenke etter om du ønsker å snakke med brødrene dine på egenhånd eller om mamma skal videreformidle det du har sagt til dem og. Det avhenger jo litt av alderen deres hvor mye de kan forstå. Er de lillebrødre eller storebrødre? Jo eldre de er, jo mer sannsynlig er det at de vil forstå dersom du tør å prate med dem og sier hvor lei deg du faktisk blir. Si også til mamma at du vil at både hun og brødrene dine fokuserer på det du får til og det som er fint med deg.

Hvis du klarer å snakke med mamma om disse tingene har du fått til noe bra og jeg håper virkelig moren din vil ta deg på alvor denne gangen, om du sier noe om deg selv i en slik prat. 

Dersom dette ikke funker og du har behov for å prate med noen andre enn de i familien din så kan du sjekke ut disse hjelpetelefonene: Du kan ringe - helt anonymt -  til kors på halsen, si det med ord eller chatten til alarmtelefonen 116 111. Dette er hjelpetjenester for barn/ungdom som har det vanskelig hjemme.

Ellers vil jeg si til deg at du skal være stolt av den du er og vær fornøyd med deg selv i den kroppen du har. Ikke la andre ødelegge for deg med sine dumme kommentarer. Kan du klare å tenke at det brødrene dine sier til deg som sårer deg, er deres problem og ikke ditt? I det lange løp er det de som kommer dårlig ut av det hvis de fortsetter å være frekke, og ikke blir bedre på å vise empati. Du trenger ikke ta inn over deg det de sier, for de har ingen rett til å definere hvem du er. Det styrer du selv! Hvis du klarer å huske på hva andre (f.eks venner) liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det bli plass til positive tanker i hodet også, ikke bare de negative.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Og jeg håper mamma vil forstå alvoret dersom du tar mot til deg og forsøker å prate med henne på nytt, Alt godt til deg <3

Vennlig hilsen familieterapeuten