Vi krangler mye om rydding - hvordan få det bedre?

Hei

Takk for gode refleksjoner om et velkjent familie-problem; rydding! Det er ikke uvanlig at det er ulike meninger og holdninger til hvordan og hvor mye det bør ryddes i huset. Og ikke minst hvem som har ansvaret. Du peker på en viktig faktor når du skriver at mamma er den som er mest hjemme, og dermed også den som oftest ser (og trolig lar seg irritere av) rotet. Med tanke på familiesituasjonen deres og at dere alle er ulike personer, er det ikke rart at dere har forskjellig syn på hva som er et ryddig nok hjem. 

Dersom mamma er uføretrygdet kan det også være at helsetilstanden preger humøret og selvfølelsen hennes. Kanskje er dette med rydding så viktig for henne ettersom hjemmet er et av få stedene hun har ansvar for. Det er der familien møtes sammen, hjemmet har dere felles interesse i. Ellers er jo dere andre ute på egne ting, som jobb/skole mens mamma er alene. Og når det ikke blir sånn mamma hadde ønsket seg i hjemmet deres så blir hun kanskje skuffa, eller føler hun ikke får det til i familien slik hun vil? Og så reagerer hun med sinne mot dere. Dette er bare et forslag til forklaring, jeg vet ikke hva du tror - kan det stemme med sånn dere har det? I så fall kan det å snakke med henne fra dette perspektivet være et godt tips. 

Du skriver at du har en åpen og kjempefin familie. Det er godt å høre! Da tenker jeg at dere har gode forutsetninger for å få pratet om det som skjer imellom dere og de mekanismene som er i sving når det krangles om rydding. For ryddingen er jo egentlig bare et "symptom" og så er det det som ligger under, som er det viktige. Altså hvordan det er å være mamma, som er ufør. Hvordan det er å være deg, som er tenåring og midt i ditt eget travle ungdomsliv. Og hvordan det er å være "surrehodet" pappa, som også jobber mye. Jo mer dere kan fortelle de andre i familien hvordan dere tenker og hva dere trenger for å ha det bra, jo lettere er det å komme hverandre i møte og lage gode avtaler for hvem som skal rydde hva fremover.

Ettersom dere lever såpass forskjellige liv og er forskjellige mennesker, er det viktig at hver og en av dere gjør en innsats for å virkelig forstå hvordan den andre har det. Man må lytte, vise interesse, og ha en innstilling om at man har et ansvar selv. Hvis dere alle tre setter dere ned og har en prat der dere gjør dette, tror jeg dere vil oppleve å komme hverandre mer i møte. Dere kan prate uten at dere trenger å finne ut hvem som har skylda eller hvem som rydder minst. Det er bedre å tenke at familien deres har en utfordring med rydding og målet med å prate åpent er å forstå hverandre bedre slik at det kan bli bedre hjemme og det kan lages regler det er lett å følge.  

Jeg tenker nemlig at dere bør lage noen konkrete regler. Dere bør fordele konkret ansvar for ulike ryddeoppgaver, og andre husoppgaver. Dere bør svare på spørsmål sammen, som: Hva er ditt ansvar å rydde? Og hvilken tidsramme har du for å gjøre det? For eksempel kan det være at du skal vaske klær to ganger i uken innen klokken blir 20. Men du bestemmer selv når. Eller at tre ganger i uken lager du middag, og den skal være ferdig til kl 17. Men du velger selv hva du vil lage og hvordan. Dette er bare eksempler. Men poenget er at du trenger å få styre tiden din selv, du er en ungdom med et travelt liv og det må også mamma respektere. Du trenger å slippe mas, mas gjør bare at det blir mer avstand og mer krangling mellom dere. Samtidig må du finne deg i å bidra med konkrete oppgaver i hjemmet, kanskje også litt ekstra ettersom du har en ufør mamma? 

Jeg håper du kan vise det du har skrevet, pluss svaret mitt, til foreldrene dine. Det kan være utgangspunktet for en samtale der målet er å lage konkrete avtaler for å slippe unna dag-til-dag maset. Sjekk også ut denne siden, som heter foreldrehverdag. Den inneholder mye nyttig informasjon til foreldrene dine om kommunikasjon i familien, og hvordan de kan forholde seg til familieutfordringer lignende det du tar opp her. 

I tillegg har jeg lagt ved noen gode artikler til deg fra ung-siden vår som du kan lese før du forsøker deg på en samtale!

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til. 

Vennlig hilsen familieterapeuten