Jeg får alt ansvaret for å ha det ryddig hjemme, det blir for mye!

Hei

Jeg skjønner at det har blitt for mye for deg hjemme nå! Det er ikke rart at du misliker å bo i et hus med mye rot, der ingen andre i familien din tar ansvar for å rydde. Når man lever i rot er det vanskelig å finne ro og det kan man bli sliten av. Når man blir sliten er veien kort til å bli sint. Så det er ikke rart at du reagerer som du gjør. Det er dumt at du bare blir ledd av og ikke blir hørt når du forsøker å si ifra hvordan du ønsker å ha det!

Selv om alle mennesker er forskjellige og dermed har forskjellige ønsker når det gjelder det å ha det ryddig, så er det uansett viktig at man i en familie tar hensyn til hverandre. Foreldrene dine spesielt, de har ansvar for å ta vare på deg. Du bør få tid og ro til å fokusere på helse, skole og interesser i tillegg. Når din familie ikke tar hensyn til deg er det forståelig om du føler deg alene.

Jeg syns det er fint at du allerede har forsøkt å snakke med familien din om at du vil ha det mer ryddig og at alle skal hjelpe til. Men det har ikke nådd igjennom, og jeg har noen tanker om hvorfor: Kanskje har du forsøkt å snakke med dem i det øyeblikket du blir irritert over rotet, eller i det øyeblikket du vil at de skal rydde. Og så vil eller orker de ikke rydde akkurat da og så blir det dårlig stemning. Men hvis du finner et tidspunkt litt utenom når dere ikke krangler, og så forsøker du å ta en prat om dette, da kan dere få en litt annen forståelse for hverandre! Det er akkurat som at man lytter bedre når man ikke er sint fra før. 

Er det en av familiemedlemmene dine som er lettere å snakke med enn andre? Da kan det være lurt å starte med å snakke med den personen alene først. Kom gjerne med konkrete eksempler på steder i huset du mener det er rotete eller i hvilke situasjoner du kan kjenne at du blir sint eller føle deg alene om å rydde og hadde ønsket hjelp fra de andre. Si at du er sliten inni deg og at du kjenner deg stressa over alt i livet du ikke får nok tid til, som skole og interesser. Da sier du ikke noe galt om noen av de andre i familien, du bare forteller hvordan dette er for deg. Det å si noe om seg selv og sin egen opplevelse er ofte det som gjør at man forstår hverandre bedre. 

Spør den i familien din du snakker med hva dere sammen kan gjøre for å få huset til å bli et godt sted for dere alle. Forsøk også å tilby hjelp, kanskje kan dere sammen lage en liste over ting som skal gjøres fra uke til uke og hvem sitt ansvar det er? Hvis du tar initiativ til organiseringen kan det være lettere for de andre å bli med. 

Det er lurt å vise forståelse for at de andre i familien din har grunner til at de ikke vil rydde like mye som deg. Men du kan samtidig fortelle om hvor alene du føler deg når de andre ikke forstår hvor viktig det å ha et ryddig hjem er for deg, og når de bare ler når du prøver å si noe viktig. 

Til slutt vil jeg si at en del av det å bli ungdom er å oppdage hvor forskjellig man kan være fra familien sin. Mennesker er jo svært ulike typer, selv om de er i samme familie. Kanskje kan du etter hvert godta at familien din lever sine liv annerledes enn slik du har tenkt å leve ditt voksenliv. Familien din gjør sine valg, du skal gjøre dine. Om en stund skal du flytte ut og skape ditt eget hjem! Da kan du glede deg til å gjøre det akkurat slik DU vil.

Du kan også i tiden fremover ta initiativ til å være mer på besøk hos andre personer du kjenner og er trygg på. Andre familiemedlemmer kanskje, eller venner? Kanskje kan du da få gode opplevelser med andre som er mer lik som deg?

Jeg håper dette ga deg litt inspirasjon. Jeg har lagt ved noen artikler som handler om hvordan du kan snakke med foreldre som ikke alltid forstår en. Og en artikkel om hva det er vanlig å ha ansvar for. Håper de vil gi deg flere tips. Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten