Spørsmål og svar

Dårlig forhold til faren min, hva kan jeg gjøre for at det blir bedre?

Jente, 14

Hei Jeg bor med moren min,hun betyr ALT for meg,men forholdet mitt til pappa er sårt,vondt,ubehagelig,anspent og ødelagt.han og mamma flyttet fra hverandre da jeg var 2 og jeg har bodd med mamma siden.jeg og pappa hadde en periode der vi ikke snakket på 6 år han har heller aldri verdt en farsfigur for meg.han sier han er glad i meg og jeg er jo glad i han,han er jo faren min. Men vi har et så anspent å ubehagelig forhold og det blir ikke bedre over tid. Jeg går åsså rundt med skyldfølelse og rakker ned på meg selv der jeg sier at det er min feil at vi ikke har bedre forhold. Jeg orker ikke ha det sånn lengere vi bor over 50 mil unna hverandre. Hva kan jeg gjøre for at det skal bli bedre.

Svar

Hei jente 14 år

Du skriver at du har skyldfølelse. Det er ikke din feil at faren din og du ikke har bedre forhold, det er helt sikkert. Det er voksne som har ansvar for relasjonen og for å holde kontakt med barna sine.

Det første jeg vil anbefale deg er å legge den  dårlige samvittigheten bort. Jeg tror ikke det styrker forholdet til faren din om du rakker ned på deg selv sånn.

Det er ikke rart om faren din og du har et anstrengt forhold. Han har vært borte fra livet ditt i 6 år. Det å bli trygge på hverandre er noe man bygger over år, og en periode med helt fravær vil gjøre forholdet vanskelig.

Jeg tenker at dere kunne snakket om dette, hva skjedde årene han var borte. Hva gjorde du de årene, det må ha skjedd veldig mye i livet ditt. Kanskje dere kan se på noen bilder sammen, fra du var mindre.

Jeg kan tenke meg at perioden dere ikke hadde kontakt kanskje er vanskelig for faren din å snakke om. Et annen måte å få til en prat om dere to er jo å snakke om hvordan dere skal ha det framover. En del av den praten kan jo være hvordan dere kan ha kontakt, med avstanden mellom dere. Kan dere holde kontakt med meldinger når dere ikke møtes? Da har dere mulighet til å småprate litt underveis.

Det er fint at moren din betyr mye for deg, det høres ut som at det er hun som er omsorgspersonen din. Du kan jo bruke mesteparten av energien på henne og det andre du har der du bor. Faren din har også et ansvar for å få forholdet deres til å fungere, du kan se hva han gjør for å holde kontakt også.

Lykke til!

 

Vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no

Besvart: 10.3.2020

Oppdatert: 10.3.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål