Når stefaren min slår mamma, og vi ikke har norsk statsborgerskap

Hei Jente, 14 år

Takk for at du skriver til oss. Jeg skjønner at dette er vanskelig, men har lyst til å si en ting som er veldig viktig; vold skal ikke ties ihjel - uansett hva grunnen er. Du beskriver at din stefar slår mamma'n din, og at både hun og dere blir redde. Du er tøff som sier ifra.

Barn skal ikke lide under vold eller for hva en overgriper velger å foreta seg. En overgriper skal ikke få mulighet til å operere fritt - særlig ikke når den som blir utsatt for dette frykter for egen situasjon ved å si ifra. Da får overgriperen all makt.

Si ifra! Ring gjerne til barnevernvakten der du bor, og be om råd og veiledning. Dette kan du gjøre anonymt. Du kan også drøfte dette med helsesykepleier på skolen. Vedkommende har taushetsplikt, men også plikt til å hjelpe deg videre, og komme med konkrete råd. 

Du skriver om traumer, og derfor vil det være bra, også for din egen del at du får noen å prate med. Jeg forstår at din mor er redd, men hun ER mamma'n din, og hennes oppgave er å ta vare på deg. Det er jeg sikker på at hun vil, men som du skriver er hun redd for konsekvensene. Samtidig er det viktig å vite hva mamma'n din faktisk ønsker - og hva hun opplever å få til.

Det du beskriver er en sak for barnevernet. Du beskriver at du, som barn har ei mor som blir slått av mannen sin, din stefar. Du beskriver også at du er vitne til dette. 

Husk at du også gjerne kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge. Vi ønsker å lytte, og vi kan drøfte og gi veiledning - ikke ulikt det helsesykepleier kan bidra med.

Igjen, takk for at du sa ifra. Jeg ønsker deg virkelig lykke til, og håper du også kan få noen gode svar omkring konsekvensene av de valg både du og din mor foretar dere.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111. Erfarne vakter tar telefonen hver dag mellom 15:00 og 08:00. I helgene er linjene våre åpne hele tiden. Du velger selv om du vil være anonym.